Det gode kick
Men om jeg på norsk sier at jeg fikk et kick, betyr det at jeg har opplevd en inspirasjon, en stimulans, fått en glede, opplevd noe med fres i, fått litt ekstra hjertebank eller et spark bak til å gjøre noe positivt. Det snakkes om kickoff-seminar for å få futt på en arbeidsplass.
Av og til er det en kjærlighetsgjerning å gi folk som ellers har det kjedelig, et velvillig kick. Jeg ble inspirert av ham som var glad i å jogge hver dag, og brukte å løpe med sin gamle mor i rullestol rundt i parken. Jeg skulle tro at damen fikk et kick.
Så jeg gjorde det samme med min egen mor da hun kom på sykehjem. Jeg satte opp farten gjennom gangene, slik at vinden suste om ørene på oss, og beboerne smilte over litt fartsglede i de altfor stillferdige korridorene.
Jeg tror ikke mor døde før tiden av at en sønn ga velvillige kick.
Og så har jeg lyst til å fortelle om en annen slags kick. En mann som het William Allen White, opplevde det triste å miste datteren sin. Hun falt av hesten hun red på, og omkom.
White sørget, men bestemte seg for å vende sorgen til noe positivt. Han hadde mange penger og fikk lyst til å gjøre noe veldedig til minne om datteren. Han tilbød seg å finansiere en hel park i byen Emporia i Kansas, og parken fikk navnet Peter Pan.
Da han overlot eiendommen til borgermesteren, sa han – og da brukte han nettopp ordet kick:
«Dette er siste kick fra en neve med dollars som jeg kvitter meg med i dag,» sa White. «Jeg har alltid prøvd å lære videre at det er tre kick i hver eneste dollar – et kick når du tjener den, det andre når du har den i hendene, og det tredje kommer når du gir den fra deg. Og det tredje kicket er det største.»
Jeg har sans for den måten å se det på. Å gi bort noe – enten det er penger eller noe annet – skaper ofte en god følelse. Nå er det forskjell på hvorfor en gir. Å kvitte seg med noe og gi det til et veldedig loppemarked er hyggelig, ikke minst fordi du får ryddet opp og frigjort plass.
Veldedighet består ofte i å gi bort noe vi likevel ikke har bruk for lenger. Men når vi gir så det merkes, slik at vi virkelig gir avkall på noe, blir det mer av et kick. Og ifølge White er det et stort kick. Det gir et godt kick å gi.
Jeg har prøvd å leve meg inn i hvordan de tenkte og følte i det gamle norske bondesamfunnet. Jordbruket var viktigste levevei. Store familier måtte leve av små gårdsbruk. De var sterkt avhengig av været og naturen ellers. Dersom vinteren ble preget av mangel og sult, måtte noe være hellig og urørt: Såkornet som skulle gi avling i en ny høst. Når folk og dyr sultet utpå våren, kunne det vært fristende å bare koke grøt av såkornet for å stille sulten. Da måtte det ha vært et skikkelig kick å kaste såkornet – den gode maten – ut i åkeren og satse på at det skulle bære frem en avling i sin tid. «Bare en dårlig bonde er så redd for såkornet sitt at han ikke har råd til å kaste det på jorden,» er det sagt.
Det gir samme kick å gi. Det kan koste, men det innebærer en frigjøring og en betroelse til Gud, at han gir oss mange ganger så mye igjen.
OPM322
