Ikke bli trette
Moren åpnet, og så var det Jonas, og hun sa: «Men Jonas, hva gjør du her?»
«Jeg har sluttet på skolen.»
«Hvorfor har du sluttet på skolen?»
«Den er for lang, den er for vanskelig, og den er for kjedelig,» svarte Jonas.
Men mor, som heter Patsy Clairmont svarte: «Akkurat slik er livet av og til, Jonas. Skynd deg tilbake til skolen.»
Ja, sånn kan det kjennes: For langt, for vanskelig og for kjedelig. Følgen er at vi trekker oss tilbake og overlater til andre å gjøre det som skal gjøres. Det ser ikke ut til at noen setter pris på hva vi gjør likevel. Ikke blir det synlige resultater, og det er virkelig vanskelig å gjøre alle til lags. Da ligger det nær å miste motet, bli utmattet og få lyst til å slutte.
Når vi tenker slik, kan det være klokt å tenke på apostelen Paulus, som en gang skrev til de kristne i Galatia: «Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk.»
Her er flere ting å merke seg. Følelsen av tretthet er noe universelt. Den kom for tusenvis av år siden, den rammer i alle kulturer. Bli ikke overrasket om du også mister motet.
Men ikke bli lei av å være god! For godhet, utkrystallisert i gode gjerninger, er som frø og såkorn. Det gror noe etter dem. Små frø kan frembringe store og tallrike frukter.
Men om frukten må det sies: «I sin tid». Det er en tid for å så, en annen for å høste. «Vi skal høste i sin tid,» sier Herrens apostel. Nå er det tid for å gjøre det gode. «Mens vi har tid,» sier Paulus.
Vi kan dele godheten mot alle, men må vi likevel prioritere, kan vi prioritere «troens egne folk». Det er som han sier at troen har skapt en ny familie. Andre oversettelser gjengir uttrykket med «søsken i troen» eller «troens eget husfolk».
Vi skal ikke avvise noen som trenger å bli vist godhet. De fremmede omtales med kjærlige ord i Bibelen. Men vi kan ikke rekke over enhver. Når muligheten er der, så bruk sjansen til å gjøre noe godt mot dem som der og da er nærmest, og som er mottakelige for et lite frø av godhet.
Vi vinner ikke status for Gud ved å samle oss et forråd av velgjerninger. Gud har sørget for at nåden er gratis, regningen for alle våre nederlag og forsømmelser i å gjøre det gode, er overtatt av Jesus.
Men når frelsen er å ta imot en gratis nåde, så vil Gud gjerne ta imot takknemlighetsgaver fra oss. Da vifter han forsiktig med hånden og peker en annen vei: Mot de som virkelig trenger godhet her og nå.
Vi kan bli trette. Da er det godt å finne hvile. Også den kan vi dele den med andre. Vi får nye krefter til å gjøre det gode etter å ha fått hvile hos Herren. Gjennom vanskelige, lange og kjedelige dager kan vi si til Jonas og til alle:
«La oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid.»
OPM318
