Vrede

I dag vil jeg si litt om en av de sju såkalte dødssyndene, nemlig vrede, som på latin heter Ira. Vreden er et raseri innvendig, og er denne følelsen intens, slår den ut i fiendtlighet, hevnlyst og andre negative ting. 
 
Nå er det ikke galt i og for seg ha sterke følelser. Gud har gitt oss dem. Har vi fått sans for det gode, sanne og rette, er det helt naturlig at vi blir sinte på det motsatte – løgnen og urettferdigheten. Når vi selv eller noen vi er glad i, blir krenket, skulle det bare mangle at vi ikke kjenner harme inni oss. 
 
Men Bibelen ber oss om å vise vrede på riktig måte, til rette tid og på rett sted. «Alt sitt sinne lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den,» sier den vise Salomo. 

Et praktisk råd gir Paulus: «Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. Og gi ikke djevelen rom.» Det betyr at vi bør verken benekte det eller skjule av alle krefter at vi er sinte. Men vreden må ikke ramme noen på en slik måte at vi synder. Sinnet må ikke krenke noen. Og så må den ikke vare lenger enn samme dag. «La ikke solen gå ned over deres vrede» betyr at sinne er skadelig om det blir lagret og pleiet. Tendensen til å bli langsint må vi si nei til, for det er lagret vrede som skaper forstyrrelser og sykdom for kroppen. 

Men ikke bare det: Vreden gir et brohode for djevelen. De onde tankene gjør oss blinde i tankelivet, fører til ødeleggende bitterhet og forgifter holdningene. 

Vrede som vi ikke vil slippe, henger ofte sammen med et sinn som ikke vil tilgi, hovmod og stolthet. Og da er vi over i en av de andre såkalte dødssyndene. 

Den katolske lære omtaler sju dødssynder, men det er egentlig feil. For det er flere farlige synder enn sju, og alle synder kan føre oss inn i en åndelig dødstilstand. 

Men det fins også redning ut av alle synder, fordi Jesus er villig til å tilgi, forsone og ta bort all skyld, hvis vi godtar å ta imot frelsen fra hans hånd. En våken kristen vil be Jesus om hjelp også med vreden.
 
Vrede kan være en positiv kraft hvis vi kjemper for det rette. Men da må den nettopp ikke pleies over tid. Dette er grunnen til at så mange revolusjoner mislykkes. Den opprinnelige vreden fortsetter etter at målet er oppnådd, og så blir bare vreden rettet nye veier, og bitterheten blir ikke stoppet. 

Lagret vrede er derfor som farlig avfall, den kan lett eksplodere. Små bagateller kan være gnisten som løser ut bomben. Vi må stanse vreden i tide.
 
Derfor er det viktig å bearbeide det innvendige raseriet. Vi snakker om følelser, og de er ikke alltid basert på fornuften. Men å snakke om dem, få dem ut i lyset, kan gjøre at de mister sprengkraften og ikke fører til noe ondt. 

Bibelen sier: «La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!»

OPM361