Ønske om et nytt liv
Han gjemte seg i det høye gresset på flyplassen ved Havanna. Da et DC-8-fly sakket farten for å gjøre seg klar til avgang, løp Armando mot flyet, klatret opp på et hjul og gjemte seg i hjulbrønnen.
Ti minutter etter avgang mistet Armando bevisstheten.
Flyet landet i Madrid i Spania. Da fikk piloten øye på en gutt som lå på rullebanen. Klærne hans var stive, og det var rim rundt nesen og munnen.
Gutten ble fraktet til sykehus, og der spurte de hvorfor han hadde gjort noe så farlig som å være blindpassasjer på undersiden av et fly. Han svarte: «Jeg ønsket meg et nytt liv.»
Når vi hører en slik historie, må vi bare riste på hodet av noe så dumdristig. Samtidig kan vi ikke la være å føle med en ung gutt som er så lei seg, så redd, at han er villig til å gjøre nesten hva som helst for å få en forandring i livet sitt.
Kan man overhodet finne et formål eller en sak som er så viktig at en risikerer livet for den?
I alle fall ser vi ikke sjelden at folk er villig til å ta alvorlige sjanser for å oppnå noe. Noen raser vanvittig fort av gårde på motorsykkel for å føle vinden suse rundt ørene. Andre legger seg under kniven på en klinikk for å oppnå en kortvarig kosmetisk forbedring av kroppen. Noen kaster seg utfor høye fjelltopper – er det fordi de drømmer om et nytt liv?
Jesus Kristus gjorde det klart at det er to utganger av dette livet. Enten kan vi få et evig liv i himmelen, eller en evig lidelse i fortapelsen. Hvor stor risiko er vi villige til å ta for å slippe unna et liv som er bare håpløst og vondt?
Jeg blir ikke trett av å minne om at Jesus har betalt den høyest mulige prisen for å gi oss del i et evig liv sammen med ham. Han ikke bare risikerte livet sitt for å oppnå et nytt liv, han ofret seg helt til døden. Han søkte ikke å få tak i noe for seg selv, men for å gi en kjempestor gave til oss.
Var Jesus bare dumdristig da han gjorde det? Ble det forgjeves?
Ja, det er forgjeves hvis ingen bryr seg om det han gjorde til glede for oss. Den gjerningen han fullførte som redningsmann, er unyttig hvis ingen vil ta imot den.
Men mange har sett hvor verdifull denne frelsen er, og tatt imot den med glede. For mange er det en glede å tenke på Kristi kors, som symboliserer en dristig donasjon for å gi syndere del i et nytt liv. Det nye livet får vi smake på mens vi lever her i verden. Men først når evigheten inntreffer, får vi nyte det fullt ut.
Folk flest vil kanskje tenke at Jesus var dumdristig som satset livet for å oppnå et nytt liv. Men denne satsingen kommer deg og meg til gode, hvis vi tror på den, tar imot den og takker for at vi ikke trenger å våge livet selv.
Apostelen Paulus skrev en gang til menigheten i Korint, der han forklarte hvordan det dumdristige egentlig er en fantastisk gave: «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft,» skriver han om det som er en kraft til et nytt liv.
OPM315
