En som vil holde meg
Etter at de hadde kommet trygt til landsbyen, gikk det opp for dem at det snart var julaften. Dermed snakket de sammen om hvordan de skulle feire julekvelden.
En av dem sa: «Da vi passerte en landsby tidligere i dag, la jeg merke til et barnehjem i utkanten av landsbyen. Hva om drar dit for å bringe litt juleglede til barna?»
De andre likte tanken, og jo mer de snakket om det, jo mer oppskrudd ble de.
Dermed dro de ut og kjøpte alle slags leketøy og godterier, klær og mat, bøker og spill. Neste dag troppet de opp ved inngangen til barnehjemmet med fine julepresanger til alle barna.
Lederen for barnehjemmet var svært takknemlig for besøket, og alle barna var henrykt etter hvert som de åpnet pakkene.
Det vil si: Alle barna, unntatt en liten pike som sto stille for seg selv. Hun så ut til å være fem eller seks år gammel, og hun så veldig trist ut i ansiktet.
En av soldatene la merke til at hun ikke deltok i fellesskapet, derfor spurte han lederen for barnehjemmet om hva som var i veien med henne.
«Å, stakkars lille barn,» svarte hun, «vi fikk henne inn her sist uke. Begge foreldrene ble drept i en bilulykke. Det var ingen til å ta seg av henne, så dermed ble hun brakt hit.»
Soldaten gikk over til den lille piken og sa mildt til henne: «Nå er det jul, og vi har veldig fine julepresanger her: Leker, klær, sukkertøy, mat, bøker og puslespill. Hva har du lyst på? Hva ønsker du deg aller mest til jul?»
Den lille piken svarte: «Jeg ønsker at noen skal holde meg.»
Kanskje det er den beste julegaven for noen: Noen til å holde oss, være nær oss, legge en arm rundt oss, ta oss opp på sitt fang. Det er verdt å tenke på i forbindelse med den historien James W. Moore har fortalt. Som det er sagt: «Rik blir du ikke av det du har, men av den du har nær ved din side.»
Juletiden kommer hvert år for å minne oss om at «kjærligheten kom inn i verden ved julen». Gud er kommet nær ved vår side. Han tar oss opp på sitt fang. Han strekker sine åpne armer mot oss, han vil at vi skal ta imot hans kjærlighet, og formidle den til andre.
Det kan være at den foreldreløse piken på barnehjemmet følte som det uttrykkes i den bibelske salme 142: «Jeg ser til høyre og speider, men det er ingen som kjennes ved meg. Jeg har ikke noen utvei mer, ingen bryr seg om meg.»
Heldigvis: Gud bryr seg om. Og han oppmuntrer oss til å bry oss om. Ikke bare i julen, men hele året bør vi se etter dem som ser seg rundt og speider etter noen som kjennes ved dem.
Salmeforfatteren Asaf sa som sin livserfaring: «For meg er det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren.» Å hjelpe andre til å få oppleve denne nærheten må være en god gave, både i julen og ellers.
OPM354
