Fredsbarnet
Don Richardson har selv skrevet om hva de opplevde, i en bok som senere ble filmatisert: «Fredsbarnet».
Stammen de ville gjøre en innsats i, så på hodejakt, kannibalisme og forræderi som naturlig og god oppførsel. Da misjonæren fortalte fra Bibelen, blant annet om Judas som forrådte Jesus, syntes de Judas, ikke Jesus, var den store helten.
Hvordan skal en da forklare evangeliet for dem? Misjonær Don Richardson kunne bli fortvilet.
Etter hvert ble krigføringen og den barbariske oppførselen mellom Sawi-stammen og naboene så intens at familien Richardson bestemte seg for å pakke bagasjen og dra sin vei.
Men da Sawifolket fikk høre om det, var det de som ble fortvilet. De var blitt glad i den lille misjonærfamilien. For å hindre at de dro, arrangerte Sawiene et spesielt møte for å få til fred.
Don ble svært nysgjerrig på hva de nå hadde i tankene, og han så hvordan de la opp til et fredsritual. Små barn fra stammene som lå i krig med hverandre, skulle nå bli utvekslet, og så lenge noen av disse barna var i live, skulle freden vare ved.
Det var et pinefullt ritual, for alle mødrene var redde for at deres barn skulle bli valgt ut til å bli overlatt til motstanderne. En lang stund så det ut som stammefolket var ubesluttsomt og nølende.
Men så tok høvdingen den eneste sønnen sin og stormet mot fiendestammen, og på den måten ga han på en måte sin egen stamme til motparten.
Til gjengjeld fikk han utlevert en gutt fra den andre siden. Og dermed begynte freden å råde i dette fjellandskapet.
Mens Don Richardson tenkte på betydningen av ritualet han hadde vært vitne til, gikk det plutselig opp for ham hvilket sterkt bilde dette var på fred og forsoning.
Nå kunne han samle de eldste i stammen og fortelle dem hvordan Gud i himmelen sendte sin eneste sønn Jesus til verden som sitt fredsbarn, for å skape fred mellom Gud og menneske. Dette var en sannhet de kunne forstå, og nå tok de også imot det budskapet misjonæren hadde strevd med å få dem til å gripe.
Når historikeren Lukas forteller fra Jesu liv, ser han ut til å legge vekt på dette ordet «eneste». En mann som het Jairus, var fortvilet, «For han hadde en eneste datter, som var omkring tolv år gammel, og hun lå for døden.» Det var ikke merkelig at han sendte bud på Jesus. Underveis ble Jesus opptatt av en annen som trengte hjelp, så datteren døde. Men Jesus vakte henne opp.
Litt senere forteller Lukas om «en mann i mengden [som] ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg: Se til min sønn, for han er min eneste!»
Da gjør det desto sterkere inntrykk på oss at Jesus, som Guds eneste sønn, ble gitt som det store fredsbarnet til oss alle. Han «har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd,» forteller Bibelen.
OPM353
