Mobbing og hevn
Men problemet synes bare å øke. Det kan sikkert sies mye om hva mobbing er, og hva det kommer av. Her vil jeg våge en påstand: En del av mobbingen skyldes at de unge tar hevn. De vil straffe noen på egen hånd.
Jeg viser til Barneombudets hjemmeside, der unge forteller om hva de opplever. En gutt på 15 år skriver: «Jeg blir mobbet av mine venner på grunn av en flause bare de visste om. Nå sprer de det blant andre.»
En jente, også 15 år, skriver: «Hadde noen gode guttevenner. Rota det skikkelig til med den ene av dem, og en har blitt hodestups forelsket i meg, men jeg liker ham bare som venn. En av guttevennene mine har kjæreste som forbyr ham å snakke med meg.»
En jente på 11 år skriver: «Jeg blir mobbet på skolen hver dag av en annen jente som tror hun er så populær. Hun er faktisk ikke snill i det hele tatt, jeg har blitt mobbet i 8 år! Helt siden jeg var 3 år! Jeg vil flytte. Jeg ligger hver natt og tenker hvordan jeg skal få hevn, men det går ikke. Da mobber hun meg mer! Jeg håper dere vil hjelpe meg hvordan dette skal stoppe! Lærerne eller rektor bryr seg ikke, heller ingen andre!» skriver denne jenta på bare 11 år.
Vi er vel noen som bryr oss? Ja, og jeg vil si det slik: Mye av mobbingen vil ta slutt hvis vi alle slipper tanken om å hevne. Vi må overlate til de riktige instansene å straffe, ikke gjengjelde på egen hånd. Og først og fremst skal vi tenke på hvordan vi kan tilgi, og så prøve og overvinne det onde med det gode.
Det er de gamle, kristne normene som forsvinner blant oss når hevntanken er på full fart inn i samfunnet. Da begynner det med mobbing og ender opp med gjengjeldelse, selvtekt og blodhevn.
Alle kan vi bli sinte for noe. Men hvordan kanaliserer vi sinnet? Slår det ut i maktbruk, vold og hevn?
Bibelen gir uttrykk for en norm når det gjelder dette: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere! Hevn dere ikke selv, mine kjære, men gi rom for vreden (underforstått: Guds rettferdige straff). For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.»
Det er viktig at rettferdigheten får seire. Det onde må balanseres ut. Å ordne opp i det onde er en oppgave for politi og rettsvesen, i familiene må mor og far ordne opp, på skolen må rektor, lærere og eventuelle miljøarbeidere ta tak i konfliktene.
Hvis barna helt fra de er små, får inntrykk av at ingen bryr seg, ligger det nær at de tar pisken i sin egen hånd. Resultatet blir hevn – et umenneskelig ord, ifølge den romerske filosofen Seneca. Da gjelder det å lære av historiens oppsamlede erfaring: «Det koster som regel mer å hevne urett enn å tåle den.» Det gjelder folkene mellom, det gjelder i mange relasjoner.
Samtidig bærer ikke myndighetene sverdet forgjeves. Samfunnet skal straffe det onde og belønne det gode. Jeg har ikke alle svar, men ett viktig: Hevntanken kan ødelegge mennesker. Den kan vise seg i mobbing, og overvinnes ved tilgivelse.
OPM309
