Fråtseri
I dag vil jeg si litt om fråtseri eller fråtsing, på latin gula, som har fått en forlengelse i det engelske gluttony, eller det litt lange ordet overindulgence.
Når karikaturtegnere skal fremstille fråtseri, tegner de en overspisende, overfet mann. Storm P har laget en tegning og replikkveksling der den fete mann sier: – Ja, jeg er ute for å samle litt appetitt til frokosten! En mager stakkar ved siden av ham svarer: – Nå ja, jeg er ute for å samle litt frokost til appetitten.
I vår selvopptatte tid er det visst blitt verre å legge på seg noen ekstra kilo enn å være utro eller såre andre med giftige replikker. Men det er klart: I vårt vesterlandske overflodssamfunn er vi alle mer eller mindre preget av fråtsing.
Nå kan ting ha vært verre før. Jeg leste om et kongelig juleselskap fra 1647 med 48 varmretter og 26 forskjellige desserter. Dronning Kristina var med på dette, og da hun senere konverterte og ble katolikk, ga paven i Rom en middag for henne der det ble servert 386 forskjellige retter. Snakk om fråtseri!
Nå fins det en grøft på den andre siden. Paulus skriver om dem som laget seg regler om visse typer mat de ikke kunne spise. Alt Gud har skapt, er godt, og vi trenger ikke vrake det, men ta imot med takk, sier han. Vi må ikke gjøre spørsmål om riktig mat til et religiøst tema.
Samtidig snakker Paulus rett ut om dem som «ender i fortapelsen. Deres gud er buken, og de setter sin ære i sin skam. De trakter bare etter jordiske ting.» Buken betyr ikke bare magesekken, men også livmoren. Så Paulus tenker nok på både overspising, seksuelle utskeielser og lyst på makt og rikdom.
I Romerbrevet skriver han: «La oss ferdes sømmelig, som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. Men ikle dere Herren Jesu Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!»
Peter beskriver de som har en utskeiende livsstil: «De får urettferdighets lønn, som de fortjener. De ødsler bort dagen i nytelser, disse skjensler og skamflekker. De fråtser i sine onde lyster når de fester sammen med dere.»
På bakgrunn av slike sterke ord gjorde noen av de første kristne fråtseri til selve hovedsynden. Når noen åt og drakk mer enn en trengte, ble det mindre til de andre. Resultatet var at noen kristne i protest gikk over i askese og streng fastepraksis, slik at de frommeste kristne så ut som beinrangler.
Vi trenger å få et naturlig og sunt forhold til mat, drikke og måltidsfellesskap, og vi må be Herren bevare oss fra fråtseri, trøstespising, kasting av mat og misbruk av Guds gode gaver.
Fråtseri kalles i kirkelig tradisjon for en dødssynd. Det blir feil. For det er tilgivelse å få for fråtsing. Vi har jo tendenser til å fråtse alle.
Når synden og samvittigheten minner oss om det onde vi gjør, skal vi søke til Kristus, som kan tilgi synden og hjelpe oss til et liv etter hans gode vilje.
OPM336
