Bruk hele redskapen
Sjefen kom forbi, så hva jeg holdt på med, og sa: ’Begge endene av den fila er betalt for. Ikke ta så korte tak at du bruker bare midten av fila – bruk også begge endene.’»
Mannen som opplevde dette, sa senere: – Jeg lurer på om vi ikke ofte gjør tilsvarende feil i det livet vi lever. Det er vel kjent at vi antakelig ikke bruker mer enn en liten prosent av de mulighetene som Gud har betrodd til oss. Kanskje vi skulle legge vekt på lengre tak, utvide anslaget, strekke oss litt videre.
Nå er det riktignok en velkjent talemåte at noen brenner lyset sitt i begge ender. Det er ikke noe ideal å stresse eller bli utbrent. Men å bruke en større del av det potensialet vi har, kan ikke være galt, men tvert imot verdt å rose. For kapasiteten i et liv er alltid større enn vi tar i bruk.
En slik idealisme har folk snakket mer ivrig om før, tror jeg, mens man i dag helst ikke skal snakke om ansvar og idealer, erobring og muligheter i det hele tatt. Men slike tanker var det vanlig å bære fram i tidligere generasjoner. Tenk for eksempel på den store dikteren vår, Henrik Ibsen. I diktet sitt, På vidderne, fra 1860, skrev Ibsen:
«Nu er jeg stålsat, jeg følger det bud,
der byder i højden at vandre!
Mit lavlandsliv har jeg levet ud!
Her oppe på vidden er frihet og Gud,
Der nede famler de andre.»
En ung dikter hadde visst en følelse av det mangelfulle i den moderne levemåten at han skrev: «Vi dør så langsomt at vi tror vi lever.»
En annen slo på den samme strengen da han sa: «Livets tragedie er alt det som dør inni et menneske mens det ennå lever.»
Bruk hele redskapet du har fått. Ikke fil med bare midten av fila. Ta hele ditt personlige redskap i bruk.
Skolemannen og dikteren Asbjørn Sandnes skrev i sin tid om å ta i bruk hele seg, og han sammenligner livet med et musikkinstrument:
«Instrument for evigheten,
det var det jeg skulle være,
men så ble det egne låter,
grove, skurrende og såre
som fikk tone gjennom meg.
Og nå ber jeg i min svakhet:
Herre, stem om instrumentet
så min sang kan
bli forandret
til en gledens sang om deg …»
En tenksom vismann har sagt at «Sunn kost, mosjon og legehjelp legger nå for tiden år til våre liv. Det er nå opp til oss å gi liv til våre år».
Mange lever bare lavlandslivet hele livet, for å bruke Ibsens bilde. I dag har mange visnet allerede i tjueårsalderen. Da blir det sant som det er sagt: «Livet begynner ikke når du er førti, hvis du ble åtti da du var tjue.»
Livet bærer med seg muligheter til både godt og ondt. Det gjelder å ta i bruk det beste i hele sin bredde. «Du vil ha et bedre liv hvis du gjør mest mulig ut av det beste og minst mulig ut av det verste.»
OPM298
