Stole på fakta
Barometeret var svært følsomt, og med det kan en som kjent måle lufttrykket, og dermed få antydet noe om værtypen som er underveis.
Mannen bodde på Long Island i New York, og da han kom hjem med pakken, ble han svært skuffet. For været var rolig, og han oppdaget at viseren, eller nålen, så ut til å sitte fast, og den pekte på området «Orkan». Han ristet kraftig på barometeret flere ganger – kanskje ikke så lurt med et følsomt instrument – uten å få viseren til å flytte seg. Han ble sint og skrev et brev til firmaet som han hadde kjøpt det fra.
Neste morgen postet han brevet på vei til kontoret sitt i New York City.
Men da han kom hjem om kvelden, fant han ikke bare at barometeret var borte, men hele huset hans var forsvunnet! Nålen på barometeret hadde fortalt sannheten. Det var i september 1938, en dag da en forferdelig orkan la flatt nesten hele området Long Island!
Av og til er det lurt å stole på tekniske instrumenter, selv om følelsene sier noe annet. Det gjelder for eksempel hvis man er flyger og får den tilstanden som kalles vertigo. Det er en slags døsighet eller balanseforstyrrelse som gjør at en mister sansen for hva som er opp og ned, eller man føler at man spinner rundt, uten at det er tilfelle. Kanskje kan en sterk sidevind eller kraftig turbulens skape vertigo hos flygeren, eller det kan skje under rolige forhold. Hvis han da ikke stoler på instrumentene sine, som forteller om flyets stilling og retning, er han fortapt. Han kan føle at flyet faller, mens det i virkeligheten går stabilt fremover.
Sansene kan bedra oss.
Dette er verdt å tenke på også når det gjelder det åndelige livet og troen på Gud. Vi kan føle oss forvirret, ja, kanskje vi kommer inn i åndelig mørke. Hvor er Gud? Kanskje vi bare opplever rystelser og uvisshet.
Da gjelder det å stole på instrumentene. I troens rike er Bibelen det egentlige og det stabile instrumentet. Den taler om Guds velvilje og gode løfter som står fast under alle forhold.
Den kjente Mor Teresa, som fikk fredsprisen i 1979 for sitt arbeid blant de fattige i Calcutta-slummen, vitnet om at Jesus er i hjertet vårt, han er i de fattige vi møter, han er i smilene vi gir og smilene vi får.
Men i et fortrolig brev kunne hun fortelle om tvil. «For meg er stillheten og tomheten så stor at jeg ser uten å se og lytter uten å høre, tungen beveger seg i bønn, men sier ikke noe. Jeg vil at du skal be for meg,» skrev hun til en venn.
Det er ikke uvanlig at de mest hellige troende kan komme inn i åndelig mørke. De klarer ikke å stole på noe, og særlig ikke på følelsene sine.
Martin Luther skrev om en periode i livet sitt: «Jeg var motløs og på vei til helvete. Men nå ser jeg at denne kampen var til nytte for mitt liv. Jeg hadde aldri trodd at Gud likevel var så nær meg,» skrev Luther.
OPM297
