Alle trenger pappaer
Så gikk det noen år, ja omtrent ti år. Noen av de unge hannelefantene, som da var blitt tenåringer, begynte nå å angripe parkens stamme av hvite neshorn, som var en art truet av utryddelse. Elefantene brukte snablene sine til å kaste trestokker på neshornene, jaget dem i flere timer over store avstander, og de trampet i hjel en tidel av bestanden – uten noen påviselig grunn.
Ledelsen for parken fant at de ikke hadde noe valg. De var bare nødt til å ta livet av noen av de verste, ungdommelige forbryterne.
De hadde skutt fem av dem da noen kom opp med en annen idé. De fraktet inn noen av de modne hannelefantene som fremdeles holdt til i Krugerreservatet, og håpte at de større og sterkere hannelefantene ville bringe de unge under kontroll. Og til parkledelsens store glede skjedde akkurat det. De store hannelefantene etablerte raskt et naturlig hierarki, de viste sin autoritet og fikk slutt på den voldelige oppførselen blant de unge hannelefantene.
Den nye disiplinen viste seg ikke bare å komme av at de gamle elefantene var så mye større. De unge elefantene begynte faktisk å følge etter de store pappaene, de underordnet seg deres myndighet og lærte av dem en oppførsel som passet seg for elefanter. Gode forbilder fikk sin virkning. Det ble over natten slutt på angrepene på de hvite neshornene.
Jeg tror her er et poeng, at unge mannfolk – enten de er ville dyr eller mennesker – trenger pappaer.
På denne bakgrunnen gråter det inni meg over de mange oppløste hjemmene i vår tid. Fedre trekker seg tilbake fra det som har med barn og oppdragelse å gjøre. Veldig få menn vil bli barnehagelærere eller lærere i grunnskolen. Hvilke følger får det på lang sikt? Ungdomskriminalitet? Kanskje i noen tilfeller. Men like mye kan vi tape på manglende identitet, trygghet og skaperkraft hos unge menn som ikke har opplevd gode forbilder på nært hold, og over tid.
Det er lettere å bygge opp gutter enn å reparere menn.
Nå er ikke alle fedre like imponerende. En åtteåring skrev en stil om far: «Han kan klatre opp på det høyeste fjellet og svømme i det store havet. Han kan fly i raske fly og kjempe mot den sterkeste løve. Faren min kan alt. Men mesteparten av tiden bærer han bare ut søppelet.»
Ja vel, men kanskje det realistiske og jordnære bildet av far er like viktig som det høytflyvende.
Poenget er at fedre og sønner trenger nær kontakt. Som filosofen Søren Kierkegaard sier: «En sønn er liksom et speil som faren ser seg selv i, og for sønnen er faren igjen et speil, og i det kan han se seg selv i fremtiden.» Dagens oppmuntring går til alle fedre, bestefedre og mannsforbilder om å ta på alvor ansvaret og mulighetene.
OPM290
