Lære å velge
Han skriver: «Hvis du tenker deg en styrmann på et skip i det øyeblikk det skal gjøres et valg, vil han kanskje si: Jeg kan gjøre det, eller jeg kan gjøre det. Men hvis han ikke er en dårlig styrmann, vil han samtidig være klar over at skipet hele tiden skyter sin vanlige fart, og på denne måten er det bare et øyeblikk at det er likegyldig om han gjør dette eller dette. Slik er det også med et menneske. Glemmer det å regne med denne farten, kommer til slutt et øyeblikk da det ikke lenger er tale om et enten – eller, ikke fordi han har valgt, men fordi han har latt være, og det kan igjen uttrykkes slik: fordi andre har valgt for ham, fordi han har tapt seg selv.»
Kierkegaards poeng er: Det må gjøres valg hele tiden. Når det gjelder enkelte valg, har vi bare en begrenset tid til å velge. Andre kan vi utsette og overveie. Men hva med hastevalgene? Har vi latt være å velge i tide, blir det andre som velger for oss. Valget er tatt, og det kan ikke gjøres om igjen.
Billy Graham bruker et lignende eksempel som Kierkegaard: «Sett at jeg drar til Frankfurt flyplass. Billetten har jeg, og flyet går på et bestemt tidspunkt. Jeg er så på flyplassen og begynner å tvile på om jeg skal gå om bord eller ikke. Mens jeg står der og tenker fram og tilbake, går tiden, og flyet vil ikke avgjøre for meg. Det vil ta av uten meg. Et valg må tas i tide.»
Karl Sandsmark skrev om det rette valget i et dikt som lyder slik:
«Det gjelder å gripe en sjanse, Om selv du den tvilende veier.
La intet i valget deg stanse, din sjanse kan gi deg en seier!»
Men hva er en god sjanse, hva er bare dumhet? Mange kommer fra tid til annen i valgets kvaler, som det heter. Noen synes det er vanskeligere enn andre å foreta et valg. De er liksom mer tvilende av natur. Og noen av dem sier kanskje: Kunne ikke Gud gjort det enklere for oss ved å ikke gi oss så mange valgmuligheter?
Et sitat jeg har fra Mary Lou Cummings setter en slik tankegang i et større perspektiv. Hun skriver: «Gud tok menneskeheten i høy grad på alvor da han ga oss valgmulighetens gave. Gud tok oss kanskje mer alvorlig enn vi tar oss selv. Ofte og uten å tenke oss om sier vi nei til vår selvbestemmelsesrett og lar samfunnet, regjeringen eller kirken bestemme for oss.»
Bibelen hjelper oss å bli selvstendige i alle valgene. Der lærer vi viktige prinsipper, vi møter forbilder og ser konsekvenser og gode og dårlige valg. I en salme spør forfatteren: «Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.» Gud vil undervise oss om valgene. De tres ikke ferdig ned over oss, men vi får lys og visdom av ordet. Så får vi bare håpe at valget er rett, og at vi ikke må angre. Apostelen Paulus skriver: «Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han velger.»
OPM289
