Den trofaste Pioneer 10
Det var et dristig prosjekt, for på den tiden hadde ikke noe romfartøy nådd lenger enn planeten Mars. Allerede et år senere hadde imidlertid Pioneer 10 fullført sitt oppdrag og passert Jupiter, og deretter dro det forbi Saturn, Uranus, Neptun og Pluto. Så fortsatte det ut i verdensrommet, ja, det ble det første menneskeskapte objektet som forlot solsystemet. Til tross for den astronomiske distansen romfartøyet tilbakela, fortsatte det hele tiden å sende ut signaler som kunne fanges opp på jorden.
Da måtte det vel dreie seg om en kraftig sender? Nei, den var på bare 8 watt. Vi bruker jo lyspærer på 25, 40 og 60 watt i hjemmene våre. 8 watt er nok til et svakt nattlys i et soverom. Ikke engang den mest optimistiske vitenskapsmannen knyttet til romforskningsprogrammet kunne forestille seg hva dette lille romfartøyet maktet. Det fortsatte ustoppelig å sende med sin svake sender. Og ved hjelp av kraftige antenner på jorden kunne de fange opp signalene år etter år. Mine kilder opplyser at siste gang de hørte noe fra Pioneer 10, var i 2003. Da hadde den lille senderen jobbet trofast i hele 31 år!
Jeg synes dette sier noe om hvor store ting noe bitte lite kan utrette. Jeg har ikke tallet på hvor mange millioner kilometer Pioneer 10 dro ut i verdensrommet. Men det dreier seg om ufattelige avstander. Og så sendte den hørbare signaler i 31 år, ved hjelp av en sender på bare 8 watt!
Jeg merker et pust fra evigheten når jeg leser om slike ting. Og jeg må tenke på den store universets Gud, hærskarenes Herre. Når mennesker kan høre et svakt signal over millioner av kilometer, så kan det ikke være noe problem for den allmektige Gud å høre et lite hjertesukk hos et menneske på jorden. For ham kan det heller ikke være vanskelig å oppfatte om en menneskesjel stråler ut et godt signal ved hjelp av hans kraft.
Det slår meg, både når jeg studerer Bibelen og legger merke til kristent arbeid før og nå, at Gud elsker å bruke det som ingenting er. Hans storhet og kraft viser seg i at han gjør ingenting-personer til noe betydningsfullt. Men vi har et problem. Vi skammer oss over det som er smått hos oss selv. Vi overbeviser oss selv om at vi ikke kan brukes til noe, fordi det er så liten kraft i oss. Vi strekker ikke til på noen måte, sier vi. Man må være noe spesielt for å være til nytte for Gud. Men faktum er at Gud gjør sine største gjerninger ved slike som tror de er ferdige, og som menneskelig sett burde ha blitt pensjonert.
Romfartøyet Pioneer 10 hadde et oppdrag som skulle vare et år, og utstyrt med en sender som en lommelykt. Men i styrke forbløffet det en hel verden.
En av livets største gleder er å gjøre noe folk sier du ikke klarer. Én påstår at det meste av vanskelighetene i verden skapes av mennesker som ønsker å være viktige. Kjærlighetens hemmelighet er å gjøre små ting for Gud, og samtidig ikke sjeneres av at de er så små. For trofasthet i det lille bærer lengst.
OPM287
