Ren tallerken
Den andre spurte: «Var det altfor mange vanskelige oppskrifter, eller?»
«Ja, det må jeg si,» svarte den første. «Alle oppskriftene begynte på samme måten: ’Finn en ren tallerken’.»
Det ble for komplisert for ungkaren.
Enkelte føler det på samme måten hvis noen begynner å snakke om forholdet til Gud. Det låser seg med en gang, for de finner ikke en «ren tallerken». De sier: «Jeg er ikke god nok. Det er flott med dere som lykkes i å leve bra, men jeg har mine svin på skogen. Står det ikke noe om at bare de rene i hjertet skal se Gud? Toget er gått for min del. Vil du snakke videre om Jesus og Det gamle testamente, får du prøve deg på noen som har antenner for slikt.»
Det er riktig at vi ikke så lett finner en ren tallerken i forholdet til Gud. For de er flekkete av alt det onde vi har tenkt, sagt og gjort. Bibelen sier at «alle har syndet og står uten ære for Gud» (Rom 3,23).
Enda verre er det faktum at vi ikke klarer å vaske tallerkener på egen hånd. Bibelen spør: «Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri fra min synd?» (Ord 20,9). Riktig svar: Ingen kan.
Heldigvis tar Gud initiativet når det gjelder oppskriften til et nytt liv. Han vasker og renser ved den tilgivelsen som ligger i Jesu Kristi offer for syndene våre. David hadde både hor og mord på samvittigheten da han ba til Gud: «Tvett [vask] meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! … Gud, skap i meg et rent hjerte!» (Sal 51,4.12).
Den bønnen hørte Gud på. Én ting er å fikse livet og leve patent i forhold til mennesker. Synden vil stadig klamre seg til både den som tror, og den som ikke tror. Bibelen snakker om de som tror på Jesus, enten de er fromme eller mislykkede, om de føler seg innenfor eller utenfor, at «han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han også deres hjerter» (Apg 15,9).
Når Gud gjør noe, gjør han det skikkelig. «Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent» (Apg 11,9). Det er spørsmål om å tro og ta imot.
De mange religionene viser oss noe om mennesker som prøver å rense seg selv. Noen plager seg selv, noen går gjennom ritualer, noen gir store offergaver. I gammel tid bar jødene frem dyreofringer, i håp om at de på en symbolsk måte kunne rense fra synd. Bibelen trekker en sammenligning ved å si: «Hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst [feilfritt] offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!» (Heb 9,14).
Det er sagt at «bare en sterk kjærlighet til renheten kan frelse et menneske fra urenheten». Jesus spurte en gang en person: «Vil du bli ren?» Mulighetene er ikke stengt hos Gud. Det er hos oss selv vi finner de stengte holdningene.
Jeg er stadig like forundret over den Gud som er villig til å rense det vi ikke klarer å rense selv.
OPM282
