Når Ordet virker
Lise fortalte gledestrålende at alle elevene hadde fått sitt, og læreren hadde fortalt at dette kunne brukes i undervisningen som tillegg til KRL-faget.
Moren fortsetter: – Jeg har fra jeg var barn ikke på noen måte vært troende, og har heller ikke døpt eller konfirmert barna. Jeg sa derfor at noe slikt testamente ville jeg ikke ha i huset, så jeg tok regelrett og kastet det i søpla.
Det Lise ikke hadde fortalt, var at fire av elevene i klassen, som også var nære venner av henne, tilhørte en menighet i byen og var i ferd med å sette opp et stykke fra Bibelen som skulle fremføres ved skoleavslutningen. De hadde spurt Lise om hun kunne ha en rolle, men det ville hun ikke fortelle hjemme.
Den mannen som hadde delt ut nytestamenter, fikk høre om hva som hadde hendt. Han ga Lise et nytt testamente. De andre kameratene fikk også hvert sitt.
Så skjedde det at moren til Lise ble alvorlig syk og kom på sykehus. Hun forteller selv hva som hendte: – På samme rommet lå en dame som hver dag fikk besøk av et eldre par som kom og ba for henne ved sengen. Jeg gruet meg hver gang disse menneskene kom på besøk og pratet tull. Hadde jeg kunnet stå opp, ville jeg gått ut på gangen og satt meg der.
En dag kom mannen som besøkte denne damen, bort til sengen min og spurte om å få låne den boken som lå på nattbordet mitt. – Bare behold den der borte, sa jeg.
Denne ettermiddagen ble jeg nødt til å ligge og lytte. Han sa noe om en mann som var lam, og at Jesus hadde befalt ham å reise seg og gå bort. Videre om en som var blind og fikk synet tilbake, ja, ikke nok med det, men han var blitt helbredet.
Mannen kom tilbake med boken, og ut på natten fikk jeg lyst til å se etter om jeg kunne finne de ordene som ble gjengitt.
Plutselig fikk jeg en skjelving over hele kroppen, det var som om hele sengen ristet. Legen hadde sagt at jeg måtte belage meg på å holde sengen i lang tid. Jeg fikk plutselig styrke til å stå opp, klokken var tre på natten. Jeg sto opp og følte meg aldeles frisk, satte meg ute i salongen og funderte over dette.
Da sykesøsteren kom om morgenen, var jeg ikke der, hun fant meg til stor forferdelse i salongen. Legen ble budsendt, og så bar det til kontroll og prøver av alle slag. Alle var forundret. Legen sa: – Det ser ut som at når mannen din kommer på visitt i dag, kan du bli med ham hjem. …
Hva hadde hendt? Foreldrene til kameratene til Lise hadde hørt om sykdommen og hadde bedt for henne hver dag.
Da de fikk høre at hun var kommet hjem, var de også forskrekket.
Moren til Lise forteller: – Nå tror jeg at under kan skje. Testamentet Lise fikk utdelt på skolen, var frøet til at jeg kom på bedre tanker. Ikke minst det testamentet Gideon hadde lagt ut ved sykesengen. Selvsagt støtter vi nå Lise i at hun medvirer til Bibeloppsettet i den menigheten kameratene tilhører.
Nå er også jeg og mannen min med i menigheten, forteller denne kvinnen.
OPM281
