Gjennom stengte dører
Gang på gang ble han låst inne, for deretter å komme seg fri noen øyeblikk senere. Han var født i 1874 og døde i USA i 1926. Han utdannet seg både som låsesmed og trapesartist. Etter hvert begynte han å opptre som tryllekunstner og tok navnet Harry Houdini.
I begynnelsen drev han med vanlige kortkunster og ble ikke særlig berømt. Det var først da han satte i gang med forsvinningsnumre, at han vakte allmenn oppsikt. Da han reiste rundt i Europa på turne, ble han blant annet kalt «Håndjernkongen». Overalt hvor han kom for å opptre, ba han om at politiet bandt ham med lenker og satte ham i fengselsceller. Han hadde ikke klær på seg, der han kunne gjemme noe redskap, og han kunne utføre kunstene til og med mens han hang i et tau, ja, også med hodet ned.
En gang ble han innelåst i en transportvogn på et tog som skulle til en fangeleir i Sibir, og den eneste nøkkelen fantes i fangeleiren, der han ville ha havnet for resten av livet, hvis han ikke kom seg ut av vognen. Men det gjorde han. Da han i en rettssak ble anklaget for å komme seg ut ved hjelp av bestikkelser, åpnet han safe’en til dommeren for å vise sin dyktighet. Han ble viden berømt og opptrådte i mange filmer med kunstene sine.
Noen påsto at Houdini drev med magi, spiritisme og kontakt med ånder. Men han tok bestemt avstand fra slike ting. Han røpet etter hvert at den veltrente kroppen og små, skjulte stålredskaper, små tråder og trykk på de rette stedene ble brukt for å fikse låsene og åpne stengslene.
Alton Gansky forteller i en bok at Houdini måtte bite i gresset én enkelt gang. Han gikk inn i cellen, og døren ble lukket. Da han var alene, trakk han frem en tynn, men sterk metallbit fra beltet og begynte å arbeide med låsen. Men noe var galt. Samme hva han prøvde, klarte han ikke å få opp låsen. Gjennom lang tid brukte han all sin dyktighet og erfaring, men mislyktes. Etter to timer var han helt frustrert og ga opp.
Hva var problemet? Celledøren hadde aldri vært låst. Houdini strevde og ble helt utkjørt for å få til det han kunne oppnå ved ganske enkelt å skyve døren opp. Det eneste stedet døren var låst, var i hans eget hode, i tankegangen hans.
Gansky, som forteller om dette merkelige nederlaget for Houdini, spinner videre på denne opplevelsen for å si en åndelig sannhet.
Når det gjelder tro, står vi overfor noe sammensatt, og likevel enkelt. Troen er ikke et resultat av årelang utdannelse og trening, den er ikke en frukt av pilegrimsreiser eller blendende overnaturlige opplevelser. Du lykkes ikke på grunn av fremragende dyktighet. Døren til tro står klar til å bli åpnet av dem som gjør det enkleste av det enkle, rett og slett åpner den. Troens dør er stengt bare i sinn og tankeliv hos dem som velger å tro at døren er låst.
OPM279
