Barnet i armene våre
Andre gir oss skikkelige tankevekkere, og noen få episoder kan rett å slett bli bærere av dypere sannheter. Den jeg nå skal fortelle, er en slik fortelling.
En mann reiste med langdistansebuss og fikk en pause i byen Atlanta for å vente på en annen buss. Mens han satt i et gatekjøkken og fikk seg litt formiddagsmat, kom en kvinne ut fra dametoalettet mens hun bar på et bittelite spedbarn.
Hun spurte mannen: «Kan du holde babyen for meg et øyeblikk, for jeg glemte portemoneen min på toalettet.»
Det sa han seg villig til.
Men da kvinnen nærmet seg hovedporten til busstasjonen, løp hun ut på den travle gaten, og straks ble hun borte i menneskemengden.
Mannen kunne knapt tro sine egne øyne. Han stormet bort til hovedinngangen med babyen i armene for å rope på kvinnen, men kunne ikke se henne noe sted. Hva skulle han gjøre?
Hva ville du gjort i en slik situasjon? Lagt fra deg babyen og løpt din vei?
Ikke denne karen. Etter at han hadde fått roet seg litt ned, gikk han bort til informasjonsskranken og fortalte hva som hadde skjedd.
De fant snart ut hvem som savnet barnet. Kvinnen som hadde bedt ham holde den lille, var ikke den egentlige moren. Hun hadde tatt barnet, kanskje for å tilfredsstille sitt morsinstinkt en liten stund – å få holde et spedbarn i armene.
Mannen pustet ut av lettelse da den virkelige moren var funnet. For hva i all verden hadde han med et lite barn å gjøre?
På en måte er vi alle i samme situasjon som mannen på busstasjonen. Vi står også der med spørsmålet: «Hva vil vi gjøre med det lille barnet som er lagt opp i hendene våre?»
Er det gått opp for oss at Gud i himmelen har lagt en baby i armene våre – et barn som ikke bare skal vise seg å være uvanlig begavet og fullt av kjærlighet, men faktisk er en gave til oss fra Guds eget hjerte?
For to tusen år siden fikk noen gjetere en helt spesiell opplevelse. Himmelen ble opplyst av en engel som sa: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad … Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Vi blir minnet på dette i julen, men vi kan gjerne tenke over det hele året: Guds store glede og ufattelige gave er lagt i hendene våre. Det er ikke noe poeng å gi ham videre til andre med en gang. Først kan vi ta imot fra ham alt det gode han kom for å gi.
Tenk over dette: Skaperens karakter kan ikke være mindre enn det edleste han har skapt. Og det edleste i hele skaperverket er det barnet som ble født av jomfru Maria den første julen. Det er lagt i våre armer.
Og som én sa: «Alle de små barna i verden er blitt litt tryggere etter at det lille barnet Jesus kom til verden.»
OPM273
