Selvoppnevnte ledere

Og denne menigheten ble rammet av at Diotrefes, som han het, ikke bare dominerte menighetssamlingene, men han utstøtte alle som var uenig med ham. 

Alt som skulle skje i forsamlingen, måtte godkjennes av ham først. Ingen forkynnere utenfra som han ikke kunne stole helt på, at de støttet ham, fikk adgang til prekestolen. Som leder ville Diotrefes ikke engang tillate at en apostel kom på besøk for å visitere arbeidet. 
 
Jeg gjengir nå innholdet i et lite brev i Det nye testamente, 3. Johannes brev, som er skrevet av apostelen Johannes. Og det var nettopp Johannes som ikke fikk slippe til og undersøke nærmere forholdene i den aktuelle menigheten. 

Problemstillingen var spesiell, men faktisk ganske aktuell i dag også. En teologisk professor som heter A.T. Robertson, skrev en aktualisering av dette brevet i en artikkel i et menighetsblad i USA. Men det var tydelig at noen følte seg provosert. For hele 25 personer i lederskapet i menigheten nektet å være med på å dele ut dette nummeret av menighetsbladet. De følte at de ble personlig angrepet av artikkelen. 

Viser ikke dette hvor aktuell Bibelen er også i dag?
 
Diotrefes kan ha vært en type som vi i dag ville kalt et maktmenneske. Dette er et svært kapittel å ta opp i et lite kåseri. Hovedsaken for meg er å vise hvor klokt og mildt Johannes går frem når han utformer brevet sitt.
 
Han skriver til en eldste i menigheten som heter Gajus, og tiltaler ham med ordene «min kjære, som jeg elsker i sannhet.» Og hilsenen er forbilledlig i sin varme og omsorg: «Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.» 

Johannes fortsetter å rose Gajus fordi han er en person overgitt til sannheten og en som «vandrer i sannheten», som Johannes uttrykker det. Han kan videre fortelle at han har hørt en positiv omtale av Gajus fra medlemmer av menigheten. 

Derfor kan apostelen si: «Du gjør en trofast gjerning med det du gjør.» Han fortsetter å oppmuntre og sier: «De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel med å hjelpe dem på vei, slik det er verdig for Gud.»

 Å hjelpe på vei videre mennesker som er blitt bastet og bundet under sterke ledere, er ingen enkel oppgave. Men det er bare slik det kan skje. Hvis noen har vist seg å bruke hersketeknikker og manipulerer folk, er det ikke så lett å få dem til å snu. De kan være drevet av en skjult angst for å bli avvist. 

Selv drevne psykiatere kan møte veggen i forhold til maktmennesker, som av og til dominerer menigheter og finner store muligheter for å skalte og valte med sjeler.
 
Desto viktigere er det å oppmuntre de sunne og solide som fins i et fellesskap, til ikke å svikte sine egne, men tvert imot «vandre i sannheten» og «hjelpe de troende på rett vei». 

I denne syndens verden kan det være behov for opprydning også i en kristen menighet. 

Lær av Johannes.

OPM269