Det spesielle furutreet
De fire centimeter lange konglene er helt spesielle. De er ekstra harde, de henger på treet år etter år, og når de faller av, åpner de seg ikke uten videre.
De åpner seg bare når de blir utsatt for intens varme. Vi kan spørre hvorfor.
Jo, det ser ut til at Gud har ordnet det slik med en spesiell hensikt.
Når skogbranner raser gjennom store naturparker, blir nesten alle trærne ødelagt. Men da skjer det spesielle at varmen fra brannen åpner konglene fra Lodgepool furuen.
Dermed slipper frøene ut. Fordi de på denne måten får et forsprang i forhold til andre vekster, blir disse trærne ofte de første som vokser opp i et område som er herjet av skogbrann.
Det er mange underlige ting i naturen. Vi kan lære noe av nesten alt. Det spesielle furutreet jeg har fortalt litt om, får en fordel fordi det er forberedt på onde ting som kan ramme. Det er skapt til å tåle en ildprøve, og fordi det kommer så godt fra ildprøven, vinner det et forsprang i forhold til andre.
At en ulykke kan føre til noe godt, handler det om i en historie fortalt av Walter A. Maier. En mann som forliste i en båt, lyktes å ta seg frem til en ubebodd øy. For å beskytte seg mot vær og vind og ta vare på de få eiendelene han hadde lyktes med å berge, la han ned en masse arbeid med å bygge en liten hytte. Derfra speidet han stadig mot horisonten for å se om det kunne dukke opp et skip.
En kveld kom han tilbake til hytten etter å ha lett etter mat. Han ble sjokkert da han oppdaget at hytten var omgitt av flammer.
Men Gud hadde gjort det slik at denne store ulykken hadde ført til noe godt.
Tidlig neste morgen våknet han og fant at et skip hadde ankret opp utenfor stranden. Kapteinen nådde land og forklarte: «Vi kom fordi vi så røyksignalet ditt.»
Alt hva den skipbrudne eide og hadde, måtte altså bli ødelagt før han kunne bli reddet.
Jeg synes dette er et perspektiv å ta med seg når uventede ulykker rammer. Jeg sier ikke at det er en mening med alt ondt som skjer. Og jeg vil i hvert fall ikke påstå at vi skjønner det så raskt som de to fortellingene antyder.
Men tror vi på en allmektig og kjærlig Gud, vil det være underlig om han ikke lar en del merkelige omstendigheter virke sammen slik at sluttresultatet blir godt, ja, kanskje mye bedre enn vi forsto da vi sto midt oppe i det uforståelige.
Det er en fortelling rundt det poenget i Bibelen. Den gamle patriarken Jakob var ute av seg av sorg da en streng kornselger i Egypt forlangte at alle Jakobs sønner skulle møte opp i Egypt. Jakob regnet med at nå skulle han miste dem alle.
Men det motsatte skjedde. Den strenge mannen i Egypt var hans bortkomne, høyt elskede Josef, som nå ville ha dem bort fra et land preget av hungersnød til et land preget av overflod.
Vi begriper som oftest for lite av de store perspektivene rundt Guds veier.
OPM266
