Ulike åndelige hjem
«Nei,» svarte liksom Abraham.
«Har du noen lutheranere der?»
«Nei.»
«Har du noen metodister?»
«Nei, nei, nei.»
«Men hvem har du der da, Far Abraham?»
«Vi kjenner ikke slike navn her. Alle som vi har her, er kristne – slike som tror på Kristus – menn og kvinner som ’har seiret i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet’»
«Å, er det slik?» sa predikanten. «Må da Gud hjelpe meg, ja, hjelpe oss alle, til å glemme alle partinavn og bli kristne i gjerning og sannhet.»
Mange synes det er et kjempeproblem at det fins så mange kirkesamfunn, menigheter og organisasjoner. Ba ikke Jesus selv i sin yppersteprestelige bønn om at alle troende måtte bli ett?
– Men vi kan spørre: Innebærer det bare en ytre, organisert enhet, eller betyr det mer en enhet i sannheten og troen på Kristus?
En kristen leder så nyansert på dette og sa: – Jeg takker Gud for alle kirkesamfunn. Hvis det ikke fantes noen som hadde noen særegenheter i sine bekjennelser, ville vi neppe fått se så mye av evangeliet som vi har sett. Gud har sendt forskjellige mennesker til å forsvare forskjellige sannheter. Og var det ikke Paulus som skrev: «For det må være partier blant dere, for at de ekte kan bli åpenbare blant dere.»
En kirkehistoriker som heter Bruce Shelley, forklarer oppdelingen i kirkesamfunn på denne måten: Menneskene er for det første ikke alltid i stand til å se sannheten klart. Derfor er det uunngåelig at det blir forskjellige meninger om troens ytre former.
Selv om disse forskjellene, for det andre, ikke involverer troens mest grunnleggende sannheter, kan en ikke stille seg likegyldig til dem.
For det tredje: Siden intet kirkesamfunn har grepet til fulle den guddommelige sannhet, vil Kristi sanne kirke aldri bli representert av ett enkelt kirkesamfunn.
For det fjerde: At en er oppdelt, trenger ikke i seg selv innebære splittelse. Det er mulig å være uenige på mange punkter og likevel være ett i Kristus.
Faktisk er ingen religioner i dag fri for en viss oppdeling i grupper, retninger og sekter. Vi finner helst våre fellesskap i små samfunn og oversiktlige grupper der vi bor. Vi blir lojale mot en arv og en tradisjon. Det er ikke noe overraskende eller farlig i dette.
Vi har politiske partier, frivillige bevegelser og tjenestegrupper. De trenger ikke innebære splittelse. Når det fins både Rotary, Kiwanis, Lionsklubber, losjer og ordener, trenger da noen å bli sjokkert over at kristne grupper kan være oppdelt på lignende måter?
Derfor er det ikke rett å se på kristne brødre og søstre med fordommer. De må ikke møtes med mistillit bare fordi de hører til i en kirke eller et samfunn vi vet lite om.
Det oppmuntrende er at når kristne finner sammen om det sentrale budskapet om Jesus, så oppleves enheten sterk og inderlig.
«Gud har forbehold seg retten til å velsigne kristne mennesker som er uenige med meg,» var det en som sa.
Derfor gjelder det å finne et åndelig hjem, der du får åndelig mat, åndelig hvile og fellesskap. Og så glede deg over det hjemmet andre har fått.
OPM259
