Lindring av smerte
Han het James Young Simpson og bodde i Skottland.
Tenk deg hvordan det måtte være å bli operert før man hadde bedøvelse. Pasientene ble bundet fast, mens kniv og sag arbeidet seg gjennom kjøtt og bein. Hver bevegelse av redskapene skapte bølger av ubeskrivelig smerte.
Legen Simpson bestemte seg for å prøve å gjøre noe med dette. Han ble leder for den kongelige legeorganisasjonen allerede da han var 24 år gammel, og etter hvert mottok han nesten alt mulig av hedersbevisninger for sin innsats.
Han drømte om å finne en måte å få pasientene til å falle i søvn under operasjoner. Flere mandagskvelder inviterte han små grupper av leger hjem til seg for å eksperimentere med kjemiske midler, krystaller og pulver, som ble plassert på skåler, varmet opp, mens legene pustet inn dampen.
Han fant ikke noe som virket tilfredsstillende før den 4. november 1847. En av mennene hadde kjøpt i Paris et krystall som het kloroform. Da legene luktet på dette stoffet mens det brant, falt de bevisstløse på gulvet.
Simpson ble etter hvert overbevist om at han hadde funnet løsningen. Men da møtte han et annet problem. Han ble angrepet av andre kristne, som mente at smerten var gitt oss av Gud som en naturlig side ved livet. Frihet fra smerte kommer bare i himmelen, sa de, og det er umoralsk å finne på et middel som på en farlig måte gjør at vi kan unnslippe smertene i livet.
Simpson vendte seg til Bibelen for å finne svar. Han hadde ikke før åpnet Bibelen før han kom over dette verset: «Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.»
Etter å ha studert dette nærmere, skrev Simpson en grundig artikkel med tittelen: «Svar på religiøse innvendinger som er fremmet mot å bruke anestesimidler i jordmorpraksis og kirurgi.»
Han avsluttet artikkelen med å si: «Vi kan være helt overbevist om at alt som er sant ut fra klare fakta, og som er humant og barmhjertig å praktisere, vil finne støtte i Guds ord.» Dermed var kritikerne brakt til taushet, og en ny dag var kommet for legevitenskapen.
Det er rart å høre denne fortellingen. Den viser at kristne mennesker kan ta feil, de har gjort det gjennom historien, og de kan til og med begrunne sine feiltakelser med å vise til Bibelen.
Men det betyr jo ikke at all henvisning til Bibelen er feil. Simpson, som satte seg enda bedre inn i det som står, viste at en snever tolkning førte galt av sted. En rett forståelse av Bibelen satte i frihet.
Jesus viste barmhjertighet overfor ham som kunne fortelle at «min tjener ligger verkbrudden hjemme og har store smerter».
Bibelen snakker om balsam, en kostelig salve, for smerter.
Om personen Jabes står det at han fikk det navnet fordi hans mor hadde født ham i uvanlig stor smerte. Hans bønn var blant annet å bli «fri for smerte».
Gud har omsorg for alle som har det vondt, og vi må bare takke ham for Simpsons gode oppfinnelse: Anestesi og bedøvelse.
OPM257
