Robinson Crusoe
Men først når vi blir voksne, kan det være vi skjønner mer av hva den opprinnelige fortellingen vil si.
Hva handler boken om? Den unge Robinson Crusoe vil ikke høre på henstillingen fra faren sin om å bli hjemme. Han drar av sted for å søke rikdom og eventyr. Han lever et liv preget av hensynsløshet og gudløshet. Men så havner han opp i en forferdelig storm, der båten han reiser med, forliser.
Han finner seg selv strandet på en forlatt øy i det karibiske hav. Alle kameratene omkommer, men han får med seg viktige ting fra skipet før det blir brutt i stykker.
Han bygger seg et bosted, lager seg en kalender, sår mais, skaffer seg geiter.
Når han leser Bibelen han har tatt med seg fra båten, begynner han å takke Gud, ja, han blir en takknemlig, hengiven og hardt arbeidende kristen.
Han savner fellesskap med andre, men lever likevel i fred og med stadig bønn til Herren, slik at han vokser seg sterk i troen.
I følge én tolkning av boken om Robinson Crusoe, er han ingen helt, men en hverdagslig mann. Han begynner som en opplevelseshungrig vandringsmann, men fortsetter etter hvert som en pilegrim. Han blir en kristen, ikke ved å lytte til prekener i en kirke, men ved å være alene i naturen med Bibelen og Gud.
Men en dag finner Crusoe et fotspor i sanden. Plutselig skjønner han at han likevel ikke er alene på øya. Han har hørt om hvor grusomme de innfødte stammene kan være, at de praktiserer å spise menneskekjøtt. Derfor blir han etter hvert en fryktsom person. Han ser seg over skulderen for hvert skritt han tar. Han sover ikke lenger trygt. Han forandret vaner og handlingsmønstre. Han forestiller seg at han blir fanget, kokt og fortært.
Først har han tanker om å drepe de innfødte, men skjønner at han ikke har noen rett til å gjøre det. Han drømmer om å få en tjener, og det får han virkelig, en mann han kaller Fredag, etter dagen da han fant ham. Robinson lærer ham engelsk og får ham til å vende om til kristendommen.
Hva vil forfatteren ha frem? Sikkert mange ting. Han knyttet til drømmer og forventninger i samtiden i den grad at boken ble en bestselger og oversatt til utrolig mange språk. Boken er blitt lest som en allegori om utviklingen av sivilisasjonen, kanskje som et kampskrift for økonomisk individualisme, eller som uttrykk for at europeerne ønsket seg kolonier.
Forfatteren Daniel DeFoe var en bevisst kristen. Han ville nok skildre en manns vei fra å være en fortapt sønn til å bli en person som vandret på Guds veier. Og underveis vil forfatteren si noe om forholdet mellom tro og frykt.
Frykt kan ødelegge kvaliteten i et menneskeliv. Og frykt er det motsatte av tro.
Robinson Crusoe hadde tillit til Gud, men frykten ødela håpet. Og forholdet til de få menneskene han kom i kontakt med, skapte frykten.
Jeg ser et poeng i dette: Frykt for mennesker binder oss, vi trenger å bli frigjort fra den.
OPM251
