Ødelegge statuen
Men misunnelsen var intens hos ham som var blitt nummer to. Han avskydde vinneren, og han klarte ikke å tenke på annet enn at han selv ikke vant. Til slutt bestemte han seg for å ødelegge statuen av vinneren.
Natt etter natt dro han til statuen i skjul av mørket, og med en meisel hugde han bort mer og mer av sokkelen.
En natt da han var særlig sint og hugde med harde slag, gikk han for langt. Den tunge marmorstatuen begynte å vakle og falt ned på den misfornøyde idrettsmannen. Han døde under vekten av statuen av den mannen han hadde lagt for hat.
Hans egen misunnelse hadde ødelagt ham. Det er mange veier til hat, men misunnelse er visst den korteste og farligste av dem alle.
Én har sagt det slik: «Etter at et menneske har satt sine spor i verden, vil en rekke personer komme etter med viskelær.» Andre bruker altså meisel.
Misunnelsen har mange ansikter og kommer i mange former. Jeg har lest at fiskere aldri trenger å legge et lokk på kurver med krabber. Hvis én krabbe begynner å klatre opp langs siden av kurven, vil de andre krabbene strekke seg opp og trekke den ned. Ingen må stikke seg ut. Er det en slags misunnelse?
Hvorfor blir vi misunnelige? Kanskje fordi vi sliter med fornemmelse av mindreverd. Den dype følelsen av ikke å være god nok er en skjult drivkraft i manges liv, og den fører som oftest ikke til noe godt.
Takknemlighet er det motsatte av å misunne og kjenne seg mindreverdig. Den takknemlige er opptatt av alt en er og har fått. Egentlig er vel misunnelsen et opprør mot hvordan Gud har ledet sine barn gjennom verden. Det er det samme som å si at Gud ikke har vært god nok mot meg, og at han ikke har rett til å velsigne noen andre mer enn meg.
Den kjente predikanten Billy Graham har advart mot misunnelse med sterke ord og eksempler. Han har skrevet: «Misunnelse kan ødelegge folks renommé, skape splittelse i menigheter, og forårsake mord. Misunnelse kan innskrenke vår vennekrets, ruinere firmaer og gjøre våre sjeler ytterst små. Jeg har sett hundrevis av mennesker som er blitt forbannet av misunnelse,» skrev Billy Graham.
En av de viktigste årsakene til stress er konkurransementalitet, eller for å si det mer nøyaktig: misunnelse. Den har sine røtter i selvforakt, den vokser når man stadig vil sammenligne seg med andre, og den blomstrer blant skadelige torner av lyst til å ha det andre eier eller har fått til.
En predikant som hadde samlet mye folk, følte det utfordrende da en yngre mann nokså raskt slo igjennom, ble populær og dro tilhørerne over til seg. Den erfarne forkynneren betrodde vennene sine at det var ikke bare lett å unngå å bli misunnelig. «Den eneste måten jeg kan seire over disse følelsene på, er å be for ham hver dag. Og det gjør jeg også.»
OPM250
