Gi av forpliktelse
Alle elevene syntes å helle mot den oppfatningen at det å gi fra hjertet hadde mer for seg. Men de visste at rabbien ofte hadde en tendens til å svare det motsatte av det de trodde, for i åndelig undervisning kan mye være ulogisk. Og de ble ikke skuffet da læreren kom med et helt uventet svar.
«Å gi ut fra hjertets velvillige innstilling er meget bra,» sa rabbien. «Det er en svært høyverdig handling og bør aldri nedvurderes. Men det er noe som er mye viktigere, og det er når noen gir ut fra forpliktelse.
Tenk litt nærmere på den som gir. Når noen gir fra hjertet, har man en klar bevissthet om at en selv gir noe. Med andre ord: Når en gir ut fra barmhjertighet, blir egoet tilfredsstilt.
Hvis du imidlertid gir ut fra forpliktelse, kan det hende at vi i enkelte øyeblikk opplever at hver eneste del av oss roper: NEI! Av en eller annen grunn. Kanskje mottakeren er usympatisk, eller det synes å være for mye penger vi gir, eller det kan være tusener av grunner til at vi bør la være å gi denne barmhjertighetsgaven.
Dermed kommer vi på kollisjonskurs med vårt eget ego, og så gir vi likevel. Hvorfor? Fordi det ventes av oss. Fordi vi er forpliktet til det. Og dette innebærer at da blir det ikke vi som gir, men vi blir bærere av Guds gode gaver …»
Jeg synes dette er kloke ord og verdt å ta med seg. Vi har en forpliktelse til å dele med dem som ikke har så mye. Vi kan ikke gi til alt og alle. Men når behovene banker på vår dør, hvordan stiller vi oss da?
Det er mindre viktig med store eller små beløp. Givergleden og giverforpliktelsen viser seg i hjerteinnstillingen. Og i hvor mye vi absolutt må beholde for oss selv.
Som én sa: «Det gjelder ikke hvor mye av mine penger jeg vil gi til Gud, men hvor mye av hans penger jeg vil beholde for meg selv.»
Den store pioneren i nyere misjonsinnsats, William Carey, er kjent for mye – også for sin gode vilje og evne til å dele med andre det han eide. Da han hadde en lønn på noe tilsvarende 1800 kroner i året, brukte han halvparten på seg selv, resten ga han bort til Guds tjeneste. Senere ble han professor i orientalske språk i Calcutta. Da fikk han en årslønn tilsvarende 28.000 kroner. Men fortsatt levde han på bare 900 kroner. Med det øvrige tjente han sine trossøsken i kjærlighet og til Guds ære.
En klok mann sa at «det er mulig å gi uten kjærlighet. Men det er umulig å ha kjærlighet uten å gi».
En holdning i hjertet vil altså strekke seg i retning gode formål og mennesker i nød.
Som én sa: «Det er mange nervetråder i menneskekroppen. Men den mest følsomme er den som går fra hjernen til lommeboka …» eller til nettbanken eller til bankkortet …
Gi av forpliktelse eller av kjærlighet?
OPM247
