Ta igjen tapt søvn

Da Susan gikk inn igjen i huset sitt, fulgte hunden med, den slentret nedover gangen og falt i søvn i et hjørne. 

En time senere gikk den mot døren, og Susan slapp den ut. Neste dag var han tilbake. Han fant igjen plassen sin i gangen og sov en time. 

Dette fortsatte i flere uker. Siden Susan ble nysgjerrig på hva som var bakgrunnen for denne oppførselen, festet hun en lapp til halsbåndet: «Hver ettermiddag kommer denne hunden til huset mitt for å ta en hvil.» 

Neste dag kom hunden tilbake med en annen lapp festet til halsbåndet: «Han bor i et hjem med ti barn – han prøver å ta igjen tapt søvn.» 

Det er visst ikke bare en stakkars hund som prøver å ta igjen søvn som er mistet. De fleste av oss har travle liv. Det å være i farten er blitt en levemåte. Vi arbeider og strever mer og mer, og mange føler seg fysisk og psykisk slitne. Det er også lett at travelheten går ut over forholdet til andre mennesker. 

Derfor trenger noen å høre at de med god samvittighet kan ta det mer med ro. Vi har vel ikke glemt at Gud ga oss hviledagen – én dag hver uke? Og selv viste Jesus et godt eksempel da han tok disiplene sine med avsides for at de kunne hvile seg litt. Da forlot de folkemengden for å lade opp batteriene. 

Det er bra å arbeide. De første menneskene ble satt til å ta seg av en vakker park som ble kalt Edens hage. 

Men arbeidet må ikke sluke livet vårt. Og vi må ikke knytte vår verdi som mennesker til arbeidet. Vi må ikke tro at vi har et menneskeverd bare når det blir resultater av det vi driver med. Og det blir galt når arbeidet fyller livet slik at vi ikke har tid til Gud eller til andre mennesker. 

Det er Alan Smith som forteller historien om Susan og den trette hunden. Han viser også til Skriftens ord: «Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket. Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise.» 

Vi trenger mat og søvn, og et rolig tempo. For mange år siden leste jeg et dikt om travelheten. Forfatteren er ukjent, og diktet er formet som en bønn: 

«Herre, du skapte tiden 
Og satte oss midt deri. 
Arbeid du ga, og siden 
Tid til å hvile i. 

Satan ei unte oss gleden, 
Og rytmen i døgnets sang. 
Så oppfant han travelheten, 
Og satte dens hjul i gang. 

Å, hvor vi haster og jager. 
Hvorfor, vel ingen vet. 
Og våre timer og dager, 
De slukes av travelhet. 

Frels meg fra travelheten, 
Den tar bort hver stille stund. 
Den røver meg hjertefreden, 
Og hvilen på ordets grunn. 

Frels meg fra travelheten. 
Gi meg en stund i dag, 
Herre, i ensomheten 
Med deg, midt i tidens jag.» 

Men jeg begynte å fortelle om hunden som gikk til naboen for å hvile ut, fordi det var ti bråkete barn hjemme. 

Et klokt ord sier: «En bro mellom fortvilelse og håp er en god og lang søvn.»
 
OPM246