Hyrde og slakter

Mens alle satt i bussen og hørte på, forklarte han dem om forholdet mellom saueflokken og gjeteren. 

Plutselig fikk de øye på gjetere og sauer på en åsside, og den ivrige predikanten sa med begeistring at her fikk de se noe som knapt hadde forandret seg på to tusen år. I det hellige land er det alltid slik at hyrden leder sine får, han går foran for å vise vei og møte farene. 

Straks etter måtte bussen stanse for en saueflokk i veikanten. Men alle ble forvirret av det de så. For gjeteren ledet ikke sauene ved å gå foran dem, han gikk bak sauene, og det så faktisk ut som om han jaget dem. 

Predikanten ble rød i toppen, ba sjåføren åpne døren, gikk bort til mannen med sauene og sa: «Jeg har alltid trodd at gjetere her i området leder sauene sine ved å gå foran dem. Og jeg har sagt til folkene her at en god hyrde aldri jager sine får.» 

Mannen svarte: «Det er helt sant … du har helt rett … men jeg er ikke gjeter, jeg er slakter.» 

Jeg synes historien har et poeng. Sauene følger den de har fått tillit til, at han vil dem det beste. Slakteren har fått en jobb og må drive ved hjelp av tvang. En hyrde blir man ikke uten å ha gjort seg fortjent til det. 

Mange kristne ledere i dag kan av og til fremstå – unnskyld meg – mer som slaktere enn som hyrder. De driver flokken foran seg med mas om at de må våkne, at de må skjerpe seg, at de må ta på seg skyld for det ene og det andre, fra klimaforverring til avkristning i skolen. De skal engasjere seg i konflikter mellom gjetere, tenke mer på hyrdenes lønnsforhold og bli mer opptatt av kulturlivet. Jeg har lært at den som kaster skyld og oser av kritikk, kveler motivasjon. Verst er ledere som manipulerer. 

Jeg tror sauene heller vil følge de hyrdene som leder til steder der en kan finne mat, vann og hvile. De gode hyrdene kjenner fårene ved navn og viser på alle måter at de bryr seg om hvordan de har det. De gir flokken trygghet både i tankene og følelsene og vokter mot angrep fra ulven. 

Den gode hyrden bruker hjertet vel så mye som hodet. Han har et mål, det lyser ut av ham at han sikter mot et godt sted å oppholde seg, og da er det ikke vanskelig å få fårene til å følge. 

Den gode hyrden er ikke opptatt av sin egen karriere, men at det må lykkes for fårene. Det fins både hyrder og slaktere, men hvor leder de oss? 

Apostelen Peter beskrev den gode hyrden slik: «Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.» 

Dette med å være forbilde skriver Paulus om: «Vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» 

De beste hyrdene leder ved sitt gode eksempel. De bruker ord som peker mot Gud, de oppfører seg som tjenere og hjelpere, de viser kjærlighet, er opptatt av troens liv med Gud og den renhet i livet som passer seg for Guds folk. De er selv gode lam i Overhyrdens flokk. 

OPM245