Talende hender
Bildet (som ikke er identisk med illustrasjonen til denne artikkkelen) ble inspirert av en gammel venn av Dürer, som viste kjærlig og selvoppofrende omsorg.
Begge strevde med å leve av kunsten sin. Den eldre ble fort klar over Dürers talent, derfor tok han seg en jobb for å kunne forsørge dem begge helt til Dürer kunne fullføre kunststudiene sine.
Jobben for den gamle var tungt kroppsarbeid, men han tok det med glede på seg for å hjelpe den unge.
Endelig lyktes Dürer med et salg. Pengene ble nok til at de begge kunne leve av dem i flere måneder. Nå kunne den gamle begynne med maling igjen, men hendene hans var nå blitt så stive av det harde arbeidet at han ikke klarte å male lenger.
En dag da Dürer kom hjem, fant han den gamle i bønn. De arbeidsslitte hendene hans var foldet på en ærbødig måte. Dürer laget et bilde av disse hendene. Dermed hadde han bevart dem for århundrene siden, som et minne om kjærlighet og offervilje fra en gammel venn.
Jeg har hørt det skal være en skikkelig mesterprøve for en kunstner å lage en god fremstilling av en hånd.
Alle hender er forskjellige. De er uttrykksfulle og kan tale for seg selv. Det er forskjell på den myke og den harde hånden, den beskyttende og avvisende hånden, den travle og den hvilende.
Asbjørn Sandnes skrev et vakkert dikt om dei Signa hender:
Signa er dei hender
som gjer
gode gjerningar:
steller eit barn,
vaskar eit golv,
turkar ei tåre,
tendrar eit lys,
slettar eit lægje,
dukar eit bord.
Dei gode hender
er Guds gave
til oss.
Hans Børli har også skrevet et vakkert dikt om hånden, gjengitt i samlingen "Etterlatte dikt":
Se på den åpne handa til
et menneske som sover:
Den runder seg mjukt
som prøver den å danne et rede,
en kjærlig hvileplass
for selve Jorden.
Ordene hånd og hånden er brukt over tusen ganger i Bibelen. Det kunne sies mye om det.
Men jeg ser for meg noe vakkert som fortelles om Jesus. Han sto overfor en ung jente som hadde gått bort så altfor tidlig. Folk lo av Jesus, «Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp! Og hennes ånd vendte tilbake. Hun reiste seg straks opp.»
Jeg ville likt å ha sett den hånden som ble grepet av Jesu hånd, og hvordan livet vendte tilbake til henne.
Karl Sandsmark skriver en så vakker aforisme:
Når ord ikke strekker til,
la da en kjærlig hånd overta.
Den kan si så mye,
selv om munnen er lukket.
Den norske presten Sigvald Skavlan skrev for mange år siden en vakker salme om Jesu hender:
Jeg kysser dine hender
Med dype naglegap,
De som så selsomt vender
Til vinning alt mitt tap.
De hender som har skrevet
Med blod og naglespiss
Mitt hjerte frihetsbrevet,
Min barneretts bevis.
De hender som så kjærlig
Har lindret sykes nød,
De som så rikt og herlig
I ørknen delte brød,
De hender som så milde
Velsigner våre små –
O Frelser, at du vilde
De skulde såres så!
OPM235
