Menneske med stor M
På flyet kom disse to dypt religiøse karene til å sitte ved siden av en fremtredende israelsk sosialistleder og erklært ateist.
Under reisen kunne ikke ateisten la være å legge merket til hvor fint tenåringsgutten tok seg av den gamle, skjeggete bestefaren. Han fikk tak i et glass vann til den gamle, hjalp ham å ta av seg skoene og få på tøfler, og i det hele tatt viste han at han var svært opptatt av at bestefaren hadde det bra.
Da gutten enda en gang gikk av sted for å hente et eller annet til bestefaren, kunne ikke ateisten holde seg lenger. «Si meg én ting,» sa han til rabbien. «Hvorfor behandler sønnesønnen din deg som om du var en konge? Jeg har også en sønnesønn, men han ville knapt ha fortalt meg hva klokka er.»
«Svaret er meget enkelt,» sa rabbien. «Sønnesønnen min og jeg tror begge to på en Gud som styrer hele universet og skapte alle ting, inklusive det første mennesket. Det betyr at i guttens øyne er jeg to generasjoner nærmere Guds egen skaperhånd. Men i din sønnesønns øyne er du to generasjoner nærmere en ape.»
Jeg har denne historien fra Alan Smith, og han peker på at det betyr virkelig noe hvordan du ser på menneskets opphav, og det får konsekvenser for hvordan vi oppfører oss mot andre.
Hvis vi ser på hverandre som bare tilfeldige utgaver av avanserte former for dyr, blir det ikke naturlig å tillegge hverandre stor verdi.
Men hvis vi innser at vi er skapt av en kjærlig Gud, gir det oss alle verdens grunner til å se opp til hverandre og vise hverandre stor respekt.
«Mennesket er enten en engel som har falt ned, eller et dyr som har hoppet for høyt,» sa en fransk tenker.
Og nordmannen Alf Larsen skrev at «da man var blitt enige om at mennesket hadde utviklet seg fra dyret, fikk man fort en tendens til å bli et dyr. Vi former oss etter det bildet vi lager av oss selv.»
Derfor må det gå inn på oss at så få i dag våger å snakke om Gud, og om det ansvaret vi har overfor skaperen. Jeg leste nettopp nyheten fra England om at fire tenåringsgutter på fjorten har drept en gutt på sytten. Hvis en har fått virkelig ærefrykt for Gud, vil vel en slik handling sitte langt inne?
«Hvis man staver Gud med stor G, kan man også stave Menneske med stor M,» sa Nils Bolander. Og motsatt: Gud med liten g fører til mennesker med liten m – en kraftig nedvurdering av Guds høyeste skaperverk.
Om vi ikke ser på hverandre som dyr, kan vi begynne å se på hverandre som upersonlige maskiner. Psykiateren Viktor Frankl skrev at «Så lenge mennesket ser på seg selv som et individ skapt av Gud, vil det tolke sin eksistens i Guds bilde, han som er skaperen. Men så snart mennesket begynner å se på seg selv som skaper, begynner det å tolke sin egen eksistens bare ut fra bildet på noe det selv har skapt, nemlig maskinen,» sa Viktor Frankl.
Vi er ikke langt fra Guds hånd. Det betyr virkelig mye for hvordan vi lever
OPM231
