Falskmynterens dumhet
Da butikkdamen skulle legge seddelen i kassen, merket hun at farge fra pengeseddelen smittet over på hendene hennes, som var våte etter at hun hadde pakket inn kålrabiene.
Hun hadde kjent Emanuel Nenger i mange år og ble sjokkert. Hun tenkte: «Prøver denne mannen å lure på meg en falsk tjuedollarseddel? Hun avviste tanken umiddelbart og ga ham vekslepenger tilbake.
Men tjue dollar var mange penger på den tiden, så hun sa fra til politiet. De undersøkte seddelen nærmere og dro hjem til Emanuel Nenger.
Der fant de et staffeli, malerpensler og maling som Nenger hadde brukt da han laget de falske pengene. Han var kunstner i mesterklassen.
Politiet fant også tre portretter som Nenger hadde malt. Det var malerier som han kunne få over 16.000 dollar for til sammen!
Det er Zig Ziglar som forteller historien, og han peker på det ironiske i at det tok kunstneren like lang tid å male en falsk tjuedollarseddel som å male de portrettene som han hver for seg kunne tjene over fem tusen dollar på!
Tenk på dette sjokkerende: Her var en mann som ville sløse bort tiden sin på å gjøre noe så idiotisk, når han hadde muligheter til å gjøre noe så verdifullt.
Men kan det hende at vi alle er skyldige i slik dumhet av og til? Tenk på hvordan vi bruker tiden vår. Av og til har vi en ufattelig evne til å gjøre helt unyttige ting. Timer kan bli sløst bort på ting som ikke bare er unyttige, men kanskje til og med ødeleggende.
Det er noe merkelig med oss, som Paulus skildrer slik: «For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.» Det er ikke rart at Luther snakker om «den trellbundne vilje», at viljen ofte er slavebundet av dumme og skadelige innskytelser. «Jeg finner altså at denne loven gjelder for meg: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde,» skrev Paulus.
Og jeg tror Emanuel Nenger måtte innrømme det samme: Jeg måtte rett og slett gjøre det dumme, å lage falske pengesedler, selv om jeg skjønte hvor dumt det var.
For alle som innrømmer sin bundne og hjelpeløse tilstand, kommer evangeliet til hjelp, for det står at det er ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus. Guds soning og tilgivelse tar bort også de ufattelige, tåpelige syndene og den skylden de fører med seg.
Hver dag har vi fått en gave på 1.440 minutter. Når det gjelder tid, er ingen rikere enn andre. Vi har fått akkurat samme mengde tildelt. Vi kan ikke legge til side og spare tid, men må bruke den etter hvert som den kommer.
Selv den beste av oss kan prioritere helt feil. Vi kan gjøre dumme gjerninger helt uten vett og forstand. Paulus skrev en gang til de kristne i Efesus: «Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den laglige tid, for dagene er onde.»
OPM224
