Minnelser

Hva med plutselige innskytelser? Går det an å utvikle en intuisjon som styres av engler og himmelske krefter? 

Jeg tror ikke det kan gis noe enkelt svar. Gud er variasjonens Gud. Derfor har han skapt mennesker som er høyst forskjellige. Men det kan være som et delvis svar å høre hva folk har opplevd. 

Jeg lar en som heter Robert Morris, fortelle: – En tidlig vår bestemte jeg meg for at det skulle være min fastetids-disiplin i år, å være oppmerksom på de innskytelsene jeg fikk. Like før hadde jeg bare overhørt en indre impuls om å ringe en person. Senere fikk jeg høre at denne vennen nettopp den ettermiddagen hadde opplevd sterk sorg over å miste en nær kamerat. Jeg burde ha fulgt den minnelsen, tenkte jeg. Og så bestemte jeg meg for å notere i en bok de innskytelsene som kom. 

Og hva hendte? De aller fleste av de ti–femten minnelsene jeg fikk, syntes å lede til noe godt i andres liv. Men jeg ble klar over at noen impulser var milde og antydende, mens andre var mer tvangsmessige. Der jeg følte meg tvunget, førte det ikke til noe, men de milde og forsiktige hentydningene ledet til noe godt. Slik lærte jeg å skjelne mellom tvangstanker og Åndens stille tale i min sjel, fortalte Robert Morris. 

Hvordan leder Gud oss? Først og fremst gjennom åpenbaringen i sitt ord, i Bibelen, alle de bibelske forskriftene og rettesnorene, gjennom ordspråk og prinsipper. På bakgrunn av dette kan vi bruke sunn fornuft og best mulig god, allmenn informasjon. 

Kloke foreldre styrer ikke barna i detalj. De lærer dem gode prinsipper og lar dem velge selv, og så oppleve følgene av valgene. Slik også med Gud. Han ønsker å ha tenksomme medarbeidere, ikke roboter. 

Ofte opplever vi Guds ledelse bare ved å uttrykke oss for Gud i bønn, akkurat som vi kan bruke gode venner som en slags resonansbunn for våre egne ord og tanker. 

De beste hjelperne kan være slike som bare lytter i stillhet. Eller det kan komme tilbake fra dem, som om det er Ånden selv som snakker, et stille spørsmål: «Hva tror du egentlig selv?» 

Gud er antakelige ikke interessert i å gi oss minnelser om alt mulig. Den som ber om ledelse, har noen ganger bare opplevd en dyp taushet fra Herrens side. Det er kanskje som et klart hint: Nå skal du tenke selv, bruke fornuft og forstand og gode råd fra venner. Gud vil ikke gi fasiten. 

Den fromme lederen i pietismens tid, August Hermann Francke, skrev: ”I alt hva jeg har opplevd, har jeg alltid vært passiv, har sittet stille og ikke tatt ett skritt før Guds finger viste meg vei. Når jeg så visste hva Guds hånd ville, gikk jeg dit som en tjener. Da kunne jeg gjøre alt uten vansker, fordi Herren gjorde alt. Jeg kunne være stille. Derfor har ting lykkes for meg i søvne som andre ikke har fått til med all sin forstand, kunst og visdom,” skrev Francke. 

I en gammel salme står det: ”Hvor Gud meg fører, er i tro Og håp mitt hjerte stille; I meg hans egen kraft vil bo, Hva kan fra ham meg skille? Så fatter jeg et trøstig mot, For Herrens vei er alltid god, Ja, visst den aller beste!” 

OPM222