Kjærlighet som ofrer seg
Han het dr. Claude H. Barlow og virket som velgjører og leder for folket i Shaohsing i Kina. Mine kilder forteller at han levde et uvanlig gudfryktig liv.
Mens han var i arbeid som misjonslege, opplevde han at en merkelig sykdom gjorde at folk i mengdevis døde. Han visste ikke mye om sykdommen og hadde ingen medisiner. Han hadde heller ikke noe laboratorium han kunne bruke til å undersøke sykdommen nærmere.
Men dr. Barlow fylte notatbøkene sine med observasjoner når det gjaldt den spesielle sykdommen. Han noterte ned data om hundrevis av tilfeller og gransket så godt han kunne.
Da han ikke fant noen løsning på problemet, tok han med seg prøver av sykdomsbakteriene og reiste til Amerika. Like før han kom frem, førte han noen av smittestoffene inn i sin egen kropp, og deretter skyndte han seg å dra til John Hopkins universitetssykehus, der han ble nærmere undersøkt.
Dr. Barlow ble svært syk. En kan si at han overlot seg selv til sine tidligere professorer som et menneskelig forsøksdyr, for at de kunne studere ham og gjøre eksperimenter med ham.
De fant omsider en kur, og den unge legen kom seg igjen. Han reiste tilbake til Kina med en vitenskapelig fundert behandling for sykdommen, og deretter kunne han redde en rekke menneskeliv.
Hvorfor kunne en lege gjøre noe så selvoppofrende? Jeg har bare én forklaring: Han så ikke på sitt eget liv her i verden som den aller største verdi, for han hadde håp om å få leve videre sammen med sin Herre Jesus i evigheten, han som hadde lært den unge misjonæren å elske mennesker så høyt at han risikerte livet for deres skyld.
Den som har sett fremtiden i Guds eget lys og laget plass i sitt hjerte for et bibelsk håp, har også rom for å vise medfølelse overfor andre.
De som er borgere av himmelen, kan leve trygge liv på jorden – uansett hva som skjer.
Offervilje erstatter smålighet. Kjærligheten kommer i stedet for grådighet. Freden i Gud blir sterkere enn all verdens bekymringer.
Jesus var opptatt av å helbrede de syke. Vi kan ikke kurere alle sykdommer her i verden. Men tenk hvor langt medisinsk forskning har nådd i forhold til tidligere tiders og fjerne steders løsninger!
Å hjelpe med medisin og behandling i Jesu navn er å følge i Jesu spor.
Når et menneske møter alvorlig sykdom, er det ikke bare en smerte og en eksistensiell krise. Det er også et religiøst problem. Fins det en Gud som har medynk med meg? spør den syke. Vil gode krefter unne meg helbredelse?
Når noen kommer med virkelig hjelp i Jesu navn, er de misjonærer gode som hvem som helst ellers.
Det er sagt at en misjonær er en Guds mann eller kvinne som trer frem i Guds sted, gjør Guds gjerning på Guds måte til Guds ære.
Herren velsigne dem.
OPM210
