En verdifull pakt
Jeg har lyst til å illustrere dette med et eksempel.
For tre tusen år siden hadde Israel en konge som het Saul. Han fikk sønnen Jonatan, som var høyt verdsatt, en mann med en overbevisende og personlig tro på Gud. Han var klart i stand til å overta som konge etter faren, og han kunne styre både ut fra politiske og åndelige kriterier.
Men Jonatan kom aldri til å bli konge. Faren, Saul, vendte seg bort fra Gud og levde ikke etter Herrens bud. Derfor avviste Gud Saul, og gjetergutten David ble i det stille salvet til å bli den fremtidige kongen over Israel.
Dermed kunne man vente seg en rivalisering mellom de to kongsemnene, kronprins Jonatan og gjetergutten David. Hvordan løste Gud dette problemet?
Da David seiret over filisterkjempen Goliat, var Jonatans reaksjon forbløffende. Davids gudsfrykt, mot og iver etter å forsvare Guds ære gjorde et sterkt inntrykk på Jonatan.
De to ble venner, og det står fortalt: «Jonatan gjorde en pakt med David, fordi han hadde ham kjær som sitt eget liv» (1. Sam 18,3).
Å inngå en slik pakt var en alvorlig sak i Bibelens samtid. Pakten var basert på kjærlighet. De to elsket hverandre som seg selv. Det var selvsagt ingen erotisk kjærlighet inne i bildet, men en gudfryktig brorskjærlighet. Forholdet mellom dem var nærmest hva vi kunne kalle blodsbrødre eller slektskap – det hele var beskyttet av hellige garantier.
David og Jonatan kunne nok ane at vennskapet deres kunne bli satt på prøve. Omkring tronpretendenter kan det bli et maktspill. Men det viktigste ved pakten var løftet om troskap. De ville stå sammen over langs – uansett.
Begge tjente på pakten. Da Saul forfulgte David og prøvde å drepe ham, kunne David få hjelp fra kronprinsen.
Vanligvis ville jo dette vært utenkelig, men det var mulig på grunn av pakten. David kom ikke krypende til Jonatan og ba om barmhjertighet, han kunne bare appellere til troskapen mot pakten.
Senere ble rollene byttet om, da Jonatan skjønte at David ville bli konge i stedet for ham. Vanligvis i den tiden ville en ny konge drepe alle slektninger av et konkurrerende dynasti. Dermed kunne Jonatan, som den svakeste, appellere til Davids trofasthet mot pakten, og de sverget igjen troskap mot hverandre. David ville ikke ta livet av Jonatan og familien hans. Pakten var gjort innfor Herren. Gud ville trå til for den hjelpeløse hvis den andre parten brøt pakten.
Det viste seg hvor godt det var at forholdet mellom de to var basert på mer enn vennskap og følelser. De kunne så lett bli brikker i andres spill. Vennskap kan kjølne, men en pakt bygger opp om godhet, trofasthet og lojalitet.
Derfor er det så godt om mann og kvinne også i dag går inn i en ektepakt, og ikke bare flytter sammen ut fra flyktige følelser. De kan herjes av sterke krefter innenfra og utenfra. Men en pakt beskytter mot livets stormer.
OPM199
