Omsorg for en nabo
De hadde litt peiling på hverandre, for de hadde jobbet i samme bedrift. Der var han blitt omtalt som en litt vanskelig person, så han hadde fått litt trøbbel med både Randulf og andre. Det som var problematisk, var at han drev en del med baksnakking av arbeidskameratene sine.
Da han flyttet inn i nabolaget, dro Randulf og besøkte ham og kona. Pensjonisten var nå blitt alvorlig syk. Derfor gjorde Randulf det til en vane å si da han gikk, etter å ha besøkt dem: – Jeg ber til Jesus for deg, Leif. Leif svarte aldri noe på det.
Da Randulf kom på besøk en dag, sa Leif: – Nå er vi kommet inn på samme Veien. Det var hans måte å si det på, at han var blitt en kristen.
Leif ble sendt på sykehus. Kona hans spurte om Randulf ville reise til sykehuset og besøke ham. Da Randulf kom inn på sykerommet, så han fort at Leif var dårlig, og at han ikke kunne ha så lenge igjen. Men Leif pekte opp og hadde et stort smil i ansiktet.
Kona kom på besøk til Randulf etter at mannen var død. Hun var dypt takknemlig. – Det som avgjorde det hele, var at du kom på besøk, og at du ikke nevnte noe om det som hadde vært vondt. I stedet kom du med Jesu Kristi sinnelag. Og nå kommer jeg også, la hun til.
En stor leder når det gjelder misjon og evangelisering, Bill Bright, har sagt at for å lykkes med å vitne om Gud, må en ganske enkelt ta et initiativ for å dele med andre rikdommen i Kristus. En gjør det i Den Hellige Ånds kraft, og overlater resultatet til Gud.
Han innrømmet at han var en sjenert person, men så det slik at hvis han var havnet på tomannshånd med en person i mer enn noen få øyeblikk, var det Gud som hadde plassert ham der for at han skulle fortelle den personen om den kjærlighet og tilgivelse en kan få ved å tro på Jesus Kristus.
En annen stor åndelig leder, R.A. Torrey, kan fortelle: «Jeg ventet og var klar gjennom femten lange år for å få en anledning til å snakke med en mann. Det gikk ikke en dag i disse femten årene uten at jeg snakket med Gud om den mannen. Endelig kom anledningen, og da fikk jeg gleden av å lede ham til Kristus.»
Vel, disse store misjonslederne kan bruke fine ord og fortelle om store opplevelser.
Men jeg setter pris på det hverdagslige vitnesbyrdet fra Randulf. Han viste omsorg og sa gode ord. Så var det visse ting han ikke sa noe om, og så sa han at han ba for Leif. Og dessuten kom han igjen flere ganger.
Jeg tror på dette enkle ved å vitne. Jeg leste om en resepsjonsvakt som sa det slik:
«Jeg er bare en Ingenting som forteller Hvem som helst om Én som kan frelse Alle.»
Eller som en misjonsleder sa det: «Evangelisering er at én tigger forteller en annen tigger hvor en kan finne brød.»
OPM197
