Anna ble helbredet

For han kom på besøk til Anna og helbredet henne. Slik lyder beretningen: 

– Anna led av sterke smerter i ryggen. Hun hadde vært sengeliggende en måneds tid. Ut av senga kom hun bare med hjelp av hjemmesykepleien. Ei natt hadde Anna en skjellsettende opplevelse. 

«Jeg våknet plutselig av at det var noen i rommet,» fortalte hun. «Da jeg åpnet øynene, så jeg at det satt noen på sengekanten. Det var Jesus! Jeg så ansiktet hans så tydelig som bare det, hver minste detalj så jeg. Du skulle ha sett den store kjærligheten i øynene hans. Det er ingen tvil om at det var han. Jeg bare visste det. Så begynte han å snakke til meg: ’Jeg vet om smertene i ryggen din. Du skal vite at jeg selv har lidd, og den gangen tok jeg på meg din lidelse.’» 

Så hadde hun sovnet, fortalte hun siden. Hun sov godt. Da hun våknet om morgenen, var all smerte borte, og hun kunne stå opp uten problemer. 

«Men hvordan kunne du være sikker på at det var Jesus?» sa jeg. 

«Øynene. Jeg så det i øynene hans.» 

Det er Esbjørn Hagberg som gjenforteller denne hendelsen i boken «Sjelesorg ved kjøkkenbordet». Og han stiller spørsmålet om hvordan vi skal forstå slike beretninger. 

Selv har han noen prøvesteiner som jeg synes er både kloke og balanserte. 

• Er det som skjer og oppleves, i overensstemmelse med Guds ord og kirkens tradisjon? 

• Blir Kristus forherliget av det som skjer? 

• Er det som skjer, noe som hjelper mennesker til å se Guds verk, som får oss til å vokse og modnes i troen vår, eller havner mennesker i sentrum? 

• Er fruktene og konsekvensene gode, eller skaper opplevelsen uro, frykt, nedbrytende handlinger, splittelse i den kristne forsamlingen og mellom mennesker? 

• Kan vi overlate opplevelsen til Gud? 

• Hvilken sammenheng springer disse opplevelsene ut av? Er det i forbindelse med at vi søker Gud i bønn, gudstjeneste eller bibellesning, eller skjer det når vi søker i andre sammenhenger? Er det uttrykk for sykdom, misbruk eller dyp krise? 

Esbjørn Hagberg er ydmyk overfor åndelige opplevelser og sier at det ikke er lett å trekke opplagte konklusjoner. Her trengs både visdom og klokskap. Det er viktig å ta alle mennesker og deres opplevelser på alvor. 

Jeg tror at Gud er rik og stor nok til å la være å gjenta seg selv. Det som skjer i ett menneskes liv, trenger ikke gjenta seg i et annet. 

«Når de andre du velsigner, glem da ikke meg!» heter det i en sang. 

Nei, han glemmer deg ikke, men velsignelsen kan komme på en annen måte enn du venter. 

OPM179