Omsorg ved livets slutt
En som kalte seg 52 prosent ateist, sa at et argument for kristendommen er at det ser ut til at bare kristne orker å jobbe med døende mennesker. Da må en ha et avklart forhold til sin egen død.
Det trenger ikke være slik, men det forklarer i hvert fall hvorfor den moderne hospice-bevegelsen ble startet av en overbevist kristen.
Det begynte i England i 1940-årene. En ung kvinne begynte på universitetet i Oxford, og hun syntes ikke å ha klare mål i livet. Hun visste ikke hva hun ville bli, eller hva hun ville gjøre. Men snart kom hun under innflytelse av en fargerik professor i engelsk, en begavet forfatter som het C.S. Lewis. Hun ble en kristen i stor grad på grunn av innflytelsen fra ham.
Cicely Saunders, som studenten het, forlot Oxford og hørte dermed ikke på råd fra venner og familie. I stedet begynte hun på en sykepleierutdannelse. Etter fem nye år med travel skolegang ble hun godkjent som sykepleier.
Men fortellingen om Cicely Saunders tok ikke slutt med det. Hennes søkende, kristne innstilling fikk henne til ikke å slå seg til ro med forholdene slik de var. Hun endte opp med å arbeide på en kreftavdeling i et hospital i London.
Gradvis gikk det opp for henne at de fleste legene bare overså de pasientene som ble ansett for å være dødssyke. Følgen av det var at hun la merke til at flere av dem døde nærmest alene.
Dette gjorde henne svært urolig og vakte hennes sterke engasjement for såkalt palliativ medisin. Hun følte at kristen omsorg burde finne sitt uttrykk overfor denne pasientgruppen på en synlig måte.
Hun tok kontakt med sykehusledelsen med en idé, nemlig at man sørget for at disse pasientene ble omgitt av venner og kjære de siste dagene de hadde, i stedet for at de ble isolert i sterile rom sammen med fremmede. De radikale tankene henne ble raskt avvist.
Men Cicely Saunders ga seg ikke, så hun bestemte seg for å melde seg på medisinstudiet, til tross for at hun allerede var 33 år og ikke ville bli ferdig før hun var 39. For hun ville få til noe nytt. Og det gjorde hun virkelig. Hun grunnla en bevegelse som gjør det mulig for døende pasienter å tilbringe sine siste dager i omgivelser preget av kjærlighet og støtte.
Cicely Saunders var født i 1918 og døde i 2005. Hospice-bevegelsen kom i gang i 1950-årene i England. Senere spredte den seg til USA og forskjellige land i Europa, også i Norge.
Bevegelsen henter sin inspirasjon fra Jesu egen omsorg og medfølelse for sine barn – «som en høne samler kyllingene under sine vinger».
Cicely Saunders grunnla selv St. Christopher's Hospice som det første spesialbygde hospice i 1967. Her blir den fremste ekspertise i smertebehandling kombinert med omsorg for hele mennesket, med både fysiske, sosiale, psykologiske og åndelige behov.
Hun fikk meget fortjent en rekke priser og utmerkelser, og hun døde selv av kreft i det hospice hun selv hadde grunnlagt.
OPM176
