Den hardeste utfordringen
Nå kan jeg se at dette var relativt lett sammenlignet med det å få familien min til å fungere og kommunisere godt med barna mine. På jobben skriver jeg bare et notat, og så blir allting ordnet.
Etter arbeidet og en halv times kjøretur hjem forandrer reglene seg fullstendig. Hvordan kan det ha seg at jeg har så lett for å omgås kollegene og sekretæren, som ikke betyr all verden for meg, men samtidig har så vanskelig for å kommunisere med barna mine, som betyr alt for meg? Hvorfor ender det tilsynelatende enkleste i livet med å bli det vanskeligste?»
En annen mann sa det slik, fordi han lyktes på jobben, men følte han mislyktes i forhold til å vise romantisk kjærlighet: «Jeg er min egen verste fiende. På jobben er det meg som har det siste ordet, og folk respekterer meg for mine kloke vurderinger og avgjørelser. Men når noe har med hjertelivet å gjøre, kommer jeg raskt ut på glattisen. Noen ganger lar jeg meg dominere og prøver hele tiden å føye meg, men andre ganger blir jeg krevende og vanskelig.
Fra ni til fem er jeg voksen, men når det gjelder kjærlighet, er jeg stadig bare et stort barn. Hva stenger for at jeg kan oppnå den modenheten i kjærligheten som jeg søker?»
Rebecca Pippert svarer at vi må slutte å late som vi lever i åpenhet i alle forhold. Vi lever i en energisk og stadig benektelse av sannheten om oss selv. Det ville vært forfriskende om Paulus var blitt invitert til fjernsynsstudio for å si: «Blant syndere er jeg den største.» Og så kunne vi få høre om Guds nåde.
Det er i de nære, personlige forholdene vi settes på prøve når det gjelder omsorg, kjærlighet og tålmodighet. Men også her er vi mest sårbare. For vi ligner hverandre, er avhengige av hverandre, vi kjenner hverandre så godt og er knyttet sammen med så sterke bånd. Går det galt, blir det så ekstra vanskelig.
Annonsekampanjene kobler seg inn på denne sårbarheten vår for å prøve å selge oss ting som skal gjøre oss «lykkelige». Og så går det i nyere elektronikk, eksotiske reiser, lekre boliger, fancy dataspill og kostbart sportsutstyr. Å holde folk misfornøyde er blitt en del av vår forbrukerkultur – vi skal bli lei av det vi har, og få en gnagende lyst på det vi ikke har.
Det blir ikke lett å holde ved like nære og varme relasjoner i en slik kultur. En sky av misnøye omgir oss hele tiden. Og når vi føler oss utilstrekkelige, blir vi tappet i følelseslivet.
Jeg synes alt dette peker i retning av at vi inviterer Gud inn i familien, avviser tidstyvene og samler oss om aktiviteter der vi kan være sammen i ro og fred – barn og voksne og gjerne med en ekstra gjest eller to fra nabolaget eller en annen generasjon. Hva med å prøve en sangstund med de gode gamle sangene?
OPM173