Englespor i snøen
Jeg liker å lese historier om engler som er virksomme i dag. I et fortellingshefte i den amerikanske serien «Dimensjoner ved å leve» forteller en blind kvinne som heter Sandy Seltzer, følgende hendelse fra virkeligheten:
«Førerhunden min, Dustin, hadde problemer utenfor leiligheten min den dagen. For den første, tunge snøen hadde falt, og det var lett å merke at han var forvirret. Jeg er blind, og jeg hadde det ikke så lett i et slikt vær, jeg heller. Ingen var ute, så det var ingen lyd jeg kunne orientere meg etter. Folk flest tror at førerhunder finner veien for en blind person. Men det er i virkeligheten den blinde som styrer hunden.
Etter en ganske opprivende tur på 45 minutter fant Dustin og jeg endelig veien tilbake. Men vi måtte jo ut igjen. For førerhunder må få mosjon regelmessig. ’Hvorfor ikke be Gud om å gå sammen med dere neste gang?’ foreslo en venn i telefonen.
Så gjorde jeg det. Jeg sa: ’Herre, gå sammen med Dustin og meg. Vinden er så sterk at det er vanskelig å konsentrere seg om den riktige retningen. Led oss du.’
Snøen stakk i ansiktene våre, og det var vanskelig å finne en sti. Dustin klynket litt. ’OK, gutten min,’ sa jeg til ham, ’Herren er sammen med oss.’ Og dermed ga jeg ham en kommando som blinde bare gir når en annen person viser veien: ’Dustin, følg!’
Dustin kviknet til, og til min forbløffelse tok han av sted som om han visste nøyaktig hvor han skulle. Vi fant veien til gaten, så satte vi kursen tilbake mot leiligheten min – uten problemer.
En ung kvinne trasket opp ved siden av oss og tilbød seg å følge oss helt til døren vår. ’Vi kan bare følge fotsporene deres da dere dro hjemmefra,’ sa hun, ’dine, hundens og den andre personen.’
’Hvilken annen person?’ spurte jeg.
’Jeg ser hundespor. Og sporene etter deg. Og fotavtrykkene etter en større person. Var ikke en eller annen sammen med dere?’
Jeg tenkte meg om et øyeblikk, og så svarte jeg: ’Å jo, det var En eller annen sammen med oss.’ Det er det alltid.»
Ja, en større Person er alltid sammen med oss. Den gamle, gode boken gjør det klart: «For jeg er med deg og vil frelse deg og redde deg, sier Herren.»
Så kan vi få gleden av å vandre i hans spor, enten det er englespor i snøen, eller det er bare de mindre synlige sporene etter hans gjerninger og vandring her i verden.
Lidelsens mester Job sa da han så tilbake på livet sitt: «Min fot holdt seg i hans spor, jeg fulgte hans vei og bøyde ikke av.» Det var hans glede og trygghet.
Og Paulus skrev til sine venner når han tenkte på hva som er viktig: «Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor.»
OPM172
