En Gud å stole på
Men en dag ble hun kastet av hesteryggen og omkom.
Moren hadde sett henne ri av sted med strålende kinn og med godt humør. Så fikk hun se henne igjen, på en båre, med øynene lukket og et ansikt preget av døden.
Kvinnen kunne bare ikke godta det. Og hun kunne ikke komme seg igjen etter denne enorme skuffelsen og sorgen.
Hun bestemte seg for å reise bort for å prøve å glemme. Hun fant et stille sted på landet. Men minnet om den forferdelige ulykken reiste sammen med henne.
Mens hun satt på rommet sitt en kveld, tok hun frem Bibelen og begynte å lese. Hun leste den første salmen, videre leste hun én etter én av salmene som fulgte, helt til hun hadde lest den 150. salme.
Hun leste ferdig og lukket boken. Hun satt stille i sine egne tanker.
Så sa hun til seg selv, med full overbevisning: «De personene som skrev disse salmene, kjente til hva livet innebærer! De gikk gjennom lidelse, akkurat som jeg har gjort, og de har funnet svaret. Nå har jeg også funnet det.»
I det øyeblikket vendte hennes tidligere stabilitet tilbake, og hun var klar til å ta fatt på livet igjen.
Da presten hennes spurte hva denne lesningen av Salmenes bok hadde betydd for henne, svarte hun: «De ga meg svaret som jeg lette etter. Og jeg trodde på det. Den Gud vi finner i Salmenes bok, kan vi ha tillit til.»
Og hva finner vi i Salmenes bok? Blant annet klagesalmer – personlige uttrykk for mennesker som kjemper med Gud og seg selv, med tvilen og troen.
De gamle brukte et spesielt ord: Anfektelse. Det var en slags rådvillhet, et åndelig mørke. Anfektelse er ikke en tvil på at kristendommen er sann, men tvil på om denne sannheten virkelig gjelder meg. Det er en tvil på om Guds kjærlighet kan omfatte også den som har det vondt og lider under sorg og motgang.
Under andre verdenskrig holdt biskop Eivind Berggrav en preken om anfektelsen, og han skrev slik: «Jeg våger i Jesu navn å si: Jamen så gjør det! Gjør det direkte. Anklag Gud opp i hans åpne ansikt. Kan du ikke annet, så kan du ikke. Tror du ikke Gud kan tåle det? Jeg tror enda han forstår det. Det drepende er ikke at du anklager Gud, men at du anklager ham uten å vende deg til ham med det … Bryt gjennom alle falske fromhetsforestillinger og møt frem hos Gud selv.»
Den svenske sjelesørgeren og forkynneren Carl Olof Rosenius hadde mye godt og trøstefullt å si til anfektede sjeler. Han ba innstendig om at en ikke begynner å lete etter troen i hjertet når en er i anfektelsen. For i mørket ser en jo ikke noe, sa Rosenius.
– Salmenes bok viser oss en Gud å stole på.
OPM164
