Hjemlengsel

– Savner du mor og far? 

En mann holdt tale i foreldrenes gullbryllupsfest og sa: – Jeg ser med helt andre øyne på hjemmet nå enn jeg gjorde før. Når jeg nå ser ut over den lille eiendommen vår, da er det som om hvert kornstrå og hvert potetgras forteller om hva det kostet mor og far å holde oss barna oppe. Nettopp gjennom å tenke på hjemstedet har jeg lært å elske mor og far høyere. 

Lengselen etter mor og far er en god lengsel. Men det er ikke dermed sikkert at du skal flytte hjem igjen til dem. Bibelen taler om å forlate sin far og sin mor og danne sitt eget hjem. I dag er det mulig å ha god kontakt over avstander, og dermed svikter vi ikke foreldrene om vi flytter fra dem. 

– Lengter du hjem fordi du bærer på en skyldfølelse? 

Noen føler at de skulle gjort mer og betydd mer for dem der hjemme. Men vi kan ikke være alt for alle. Vi kan be Gud om tilgivelse når vi føler vi har sviktet. Og vi kan be Gud vise omsorg for våre kjære også utenom det vi kan bidra med. 

Foreldrene dine lengter nok også etter deg. Det er en kjærlighetens lengsel som er verdifull. Lengsel som tapsopplevelse og skyldfølelse kan ved hjelp fra Gud forvandles til en lengsel i kjærlighet. 

– Lengter du hjem fordi du ikke klarer å skape et hjem der du er? 

Noen har ikke funnet seg venner på et nytt sted. Det er de personlige relasjonene som er viktige for trivselen. 

Vennskap bygges ikke av seg selv. Det bygges ved at vi oppsøker miljøer der mulige venner fins, og tar initiativ for å knytte kontakt. 

Mange opplever menigheten eller forsamlingen som en storfamilie. Noen sier: Vi har ikke andre selskap enn bibelgruppa eller misjonsforeningen. Men da har en sannelig både venner og hjemmehygge sammen med venner. 

– Lengter du hjem fordi du ikke har gjort det hyggelig omkring deg? 

Det er sagt at et moderne hjem er et sted der en ikke kan finne på noe hvis strømmen går. Er hybelen eller leiligheten basert på kunstige stimuli? 

Et godt hjem gir rom for den gode samtalen. Den som enslig, kan gjøre det koselig hjemme, slik at venner trives og det ikke blir flaut å invitere. 

Noen kan, uten å være seg det helt bevisst, bære på litt selvforakt for at en ikke aksepterer sin situasjon og sin skjebne i livet. Det gjelder å ha evnen til å leve her og nå. 

Der jeg bor, er jeg hjemme. Som de gamle romerne sa: Ubi bene – ubi patria. Der det er godt, der er mitt fedreland. 

En klok person har sagt: «Vær ditt eget hjem, bo i deg selv. Føl deg hjemme overalt. Se på sneglen. Overalt har den huset sitt med seg. Vær ditt eget palass, ellers blir verden ditt fengsel.» 

Rastløsheten er en av plagene i vår tid. En merker det på unge mennesker som sender tekstmeldinger i ett kjør. De har kanskje følelsen av at et eller annet spennende foregår nettopp der de ikke er akkurat nå. Når vi roer oss ned og merker hvor god stillheten kan være, blir det lettere å finne fred i sitt eget hjem, og fred med hvordan jeg har det akkurat nå. 

Å lengte er en del av livet. Bibelen snakker om at hele skaperverket venter og lengter. Da menes at det venter på en mer fullkommen tilværelse etter denne, en som lages i stand for alle som søker fellesskap med Gud her i dette livet. 

Lengselen kan lære oss tålmodighet, og det er en god og viktig egenskap. Det kommer dager etter dette, bare vi venter uten å mase. Så kan vi få hjelp av Gud til å skape hjem der vi er, og samtidig velsigne det hjemmet vi kommer fra. 

Herman Wildenvey skrev i 1916 et vakkert dikt om hjemlengselen: 

Ute fra verden den vide
kaller en sang mig hjem.
Hjembygdens bakker blide,
Herren velsigne dem.

OPM158