Dele det gode
Han tjente en stor formue gjennom sine konserter og musikkverk. Men med stor sjenerøsitet ga han bort det meste.
Så da han kom over en utsøkt og sjelden fiolin under en av sine reiser, var han ikke i stand til å kjøpe den.
Da han senere hadde spart nok penger til å kunne betale den prisen som ble forlangt, vendte han tilbake til selgeren. Han håpte å kunne kjøpe det vakre instrumentet. Men han ble svært skuffet da han fikk høre at fiolinen allerede var solgt til en samler.
Kreisler fant ut hvem som hadde kjøpt fiolinen, og oppsøkte ham hjemme. Han tilbød seg å kjøpe fiolinen.
Men samleren sa at den var et av de mest verdifulle instrumentene han hadde, så han ville ikke selge. Kreisler ble naturligvis skuffet enda en gang.
Men da han var i ferd med å dra, kom han på en idé. «Kan jeg få lov til å spille på instrumentet bare én eneste gang før det blir overlatt til stillheten?» spurte han.
Det fikk han lov til, og den store kunstneren fylte rommet med en så intens og gripende musikk at samleren ble dypt rørt i sitt hjerte. «Jeg har ingen rett til å beholde fiolinen for meg selv,» utbrøt han. «Den er din, Fritz Kreisler. Ta den med deg ut i verden, og la folk få høre den.»
Samleren så noe viktig. Et instrument skal gi musikk. Da må det ikke låses inn i et glasskap. Kanskje kom det i bruk først når samleren var død og en ny eier sørget for at instrumentet ble spilt på. Men da kunne det ha blitt svekket i mellomtiden, for fine instrumenter blir bare bedre om de er i jevnlig bruk.
En rik mann spurte en gang en venn: – Hvorfor blir jeg stadig kritisert for å være gjerrig? Alle har da vel fått greie på at jeg har testamentert alt jeg eier til gode formål?
– Vel, sa vennen, – la meg fortelle deg historien om grisen som en gang klaget til kua over hvor upopulær han var.
– Folk snakker stadig om hvor snill du er og hvor vakre øyne du har, sa grisen. – Jo, du gir melk og fløte, men jeg gir mer: Flesk og stek og pølser. De lager til og med mat av labbene mine! Likevel er det ingen som liker meg! Hva kommer det av?
Kua tenkte seg om et øyeblikk og sa: – Vel, kanskje det er fordi jeg gir ennå mens jeg lever?
«Det du beholder for deg selv, mister du. Det du gir bort, beholder du,» påsto den svenske legen og forfatteren Axel Munthe.
Enhver av oss har noe fint og edelt som vi ikke har lov til å beholde for oss selv. Vi har alle noe godt å dele med andre. Det kan være en ting, men like ofte er det en evne som de fleste ikke har. Aller mest har vi gode ord, ord som er i slekt med evangeliet, ord som kaster himmelsk lys over hverdagen.
En vismann sa: «Hvis du elsker noe, så la det gå fra deg. Hvis det kommer tilbake til deg, er det ditt. Hvis det ikke gjør det, var det aldri ditt. Å gripe hva dette innebærer, er faktisk å kaste bekymringene på dør.»
OPM157
