Konsulenten og visdommen
Sjåføren er kledd i siste skrik når det gjelder dress, sko, slips og solbriller. Han lener seg ut av vinduet og spør: «Hvis jeg kan si deg nøyaktig hvor mange sauer du har i flokken din, vil du da gi meg en av dem?»
Keith Wagner forteller denne historien, om gjeteren som nå ser på denne yuppien, deretter på sin fredfulle saueflokk som spiser gress, og svarer: «Ja vel!»
Deretter parkerer den velkledde bilen sin, tar ut en bærbar PC, kobler den til mobiltelefonen, surfer over en side med satellittbilder, kobler seg til et GPS-navigasjonssystem, scanner over området og åpner databasen med omtrent 60 regneark med komplekse formler.
Så printer han ut en rapport på 150 sider på en liten bærbar skriver, deretter snur han seg til gjeteren og sier: «Du har nøyaktig 1586 sauer!»
«Det stemmer,» sier gjeteren. «Som vi er blitt enige om, kan du ta en av sauene.» Han står og ser på mens den unge mannen velger seg ut et dyr, knytter bena sammen og legger den i sitt romslige kjøretøy.
Idet bilen starter opp og mannen skal til å dra, roper gjeteren:
«Hvis jeg kan si deg nøyaktig hva slags yrke du har, kan du da gi meg sauen tilbake?»
«Ja vel, hvorfor ikke?» svarer mannen og stanser bilen.
«Du er konsulent,» svarer gjeteren.
«Det stemmer,» svarer den fremadstormende unge. «Hvordan kunne du gjette det?»
«Det var lett,» svarte gjeteren. «Du tropper opp her uten å ha blitt invitert. Du vil ha betaling for informasjon jeg allerede har. Og du vet ingenting om hva jeg steller med, for du tok hunden min.»
Hva skal vi si til denne spydige historien? Jeg tror ikke alle konsulenter er snyltere. Men det er et poeng her: Gjør vi egentlig tjenester for våre medmennesker, eller har vi en tendens til å utnytte dem?
Jeg mener spørsmålet er svært så aktuelt for tiden. Vi lever i en kultur der det er om å gjøre å tjene mest mulig penger. Vi skrur prisene opp til «hva markedet kan tåle», som det heter så fint.
Og de som har mye, liker å vise det frem i statussymboler, så andre føler seg tvunget til å følge med i konkurransen.
Kan det være en tanke å hoppe av pengegaloppen? Kan det være verdt å spørre om jeg gjør folk noe godt og gagnlig med det jeg driver med, eller om jeg bare gjør dem fattigere både på penger og åndelige verdier?
I 1789 skrev Jens Zetlitz en vise som er verdt å synge på også i dag:
Hvor saare lidet vil der til,
For lykkelig at være;
Et muntert Sind, en Piges Smiil,
En Ven, som giør dig Ære,
En Hytte, som dig skiule kan,
Sundt Brød, og Kildens klare Vand,
Saa megen Viisdom, at du vil
Og bruger denne Lære.
OPM148
