Stole på befrierne
Teamet av soldater fløy inn med helikopter, tok seg fram til det isolerte området og stormet inn i rommet der gislene hadde vært holdt fanget i flere måneder.
Rommet var skittent og mørkt. Gislene satt sammenkrøpet i et hjørne, stive av skrekk. Da marinejegerne kom inn i rommet, hørte de gislene gispe. De sto ved døra og ropte til fangene, og de sa til dem at de var amerikanere.
Soldatene ba gislene følge med dem. Men de ville ikke! De bare satt der på gulvet og holdt seg for øynene av frykt. De kunne ikke tenke rasjonelt og trodde ikke at redningsmennene deres virkelig var amerikanere.
Soldatene sto der og visste ikke hva de skulle gjøre. De kunne umulig bære alle ut. En av soldatene la fra seg våpenet sitt, tok av seg hjelmen og satte seg tett inntil gislene, så nær at han var borti dem med kroppen sin. Han la ansiktet i mykere folder og la armen sin rundt dem. Han prøvde å vise at han var en av dem. Ingen av fangevokterne ville ha gjort dette. Han ble sittende litt, til en av gislene begynte å se på ham og til slutt møtte øynene hans.
Soldaten hvisket at de var amerikanere, og at de var der for å befri dem. – Vil dere følge med oss? sa han. Helten reiste seg opp, og en av gislene gjorde det samme, så enda en, til alle var villige til å gå. Historien endte med at alle gislene kom i sikkerhet på et amerikansk hangarskip.
Det er Donald Miller som forteller historien i boken «Blue like jazz», og han forteller fra sitt eget liv: – Jeg likte det aldri når forkynnere sa at vi måtte følge Jesus. Noen ganger fikk de det til å høres ut som om Han var sint. Men jeg likte denne historien jeg fikk høre, (og som jeg har fortalt nå). Jeg likte tanken på at Jesus ble menneske, slik at det ville være mulig for oss å stole på Ham, og jeg likte at Han helbredet folk og elsket dem og virkelig brydde seg om hvordan de hadde det.
Da jeg forsto at avgjørelsen om å følge Jesus lignet mye på valget gislene måtte ta om å følge redningsmannen sin, så skjønte jeg at jeg trengte å bestemme meg for om jeg ville følge ham eller ikke. Valget var enkelt da jeg først spurte meg selv: Er Jesus Guds Sønn? Blir vi holdt fanget i en verden styrt av Satan, i en verden full av ødelagthet, og tror jeg at Jesus kan redde meg fra denne tilstanden?
Kristen åndelighet byr på en løsning, en løsning om tilgivelse og et hjem i livet etter dette. Jeg syntes hele greia hørtes helt sprø ut, men denne gangen ønsket jeg desperat å tro det, skriver Donald Miller.
OPM143
