Lys for de blinde
I hvert fall ble jeg selv oppmuntret av å lese om ham.
Som barn ble Louis Braille utsatt for en ulykke og mistet synet på det ene øyet. Etter hvert ble han blind på det andre også. Som fireåring var han totalt blind.
I attenhundretallets Frankrike, der denne gutten bodde, fikk ikke blinde barn særlig mye hjelp og hadde ikke mye håp.
Han gikk på skole til å begynne med, men da han skulle lære å lese og skrive, ble det for alvor vanskelig.
En vennlig prest, Fader Jaques Palluy, ble interessert i den blinde. Han ble slått av hvor intelligent gutten var, og hvor ivrig han var til å lære.
Med foreldrenes tillatelse fikk Fader Palluy innmeldt Louis på Det kongelige instituttet for blind ungdom i Paris.
Det var en pionerskole på verdensplan, og nå hadde gutten håp om å slippe en tilværelse som tigger på gatene i Paris.
Gutten ble kastet inn i nye og fremmede omgivelser, og han var lenge ensom og deprimert. Men i rette tid fant han venner og ble oppmuntret.
Men det frustrerte ham at instituttet hadde så få bøker med opphøyd skrift. Han fant også at symbolene i opphøyd skrift var forvirrende.
Så bare tolv år gammel satte han i gang med å finne opp sitt eget system. I løpet av tre år utviklet han metoden. Han brukte bare seks punkter for hver bokstav, og systemet var mye enklere å oppfatte enn tidligere systemer. Det kunne leses mens fingeren beveget seg raskt over papiret.
Men Braille møtte likegyldighet og motstand da han prøvde å overbevise verden om at dette systemet var bedre enn det gamle. Selv om han fikk støtte av rektor ved instituttet, ble han fortalt gang på gang at han var for ung til å ha skapt et brukbart alfabet for blinde.
Årene gikk. Den unge mannen ble eldre og ble lærer ved instituttet. Dessuten ble han en dyktig cellist og organist. Stadig håpte han at metoden hans ville bli akseptert.
Men han hadde en skrøpelig helse. Ikke før han ble sengeliggende, mens han holdt på å dø av tuberkulose, fikk han høre at de første skritt var tatt for å utbre systemet hans.
Selv om han ikke selv ble vitne til det, ble Louis Braille’s alfabet den verdensvidt utbredte metoden for å lese blant blinde. Det ble tilpasset en rekke språk. Braille døde i 1852, bare 43 år gammel.
Hans mot og lengsel etter kunnskap fikk ham til å seire over funksjonshemming og sykdom, og det åpnet nye verdener for fremtidige generasjoner.
Louis Braille og hans innsats ble et lys for dem som var blitt sviktet av sine fysiske øyne. Det er fantastisk når unge mennesker tar fatt i noe som kan gjøre verden til et bedre sted å leve i.
I kristne menigheter utfordrer vi unge til å være misjonærer og lys for verden. Louis Braille gjorde det på sin måte, men fikk ikke se hvor mye lyset hans kom til å bety gjennom årene som kom.
OPM139
