Tro på noe håndfast

«Når du tenker at et hvilken som helst menneske kan komme inn i himmelen på grunn av et bittelite teologisk begrep som heter ’tro’, ja, så kan jeg ikke følge deg. Jeg tror at når Gud tar imot et menneske i himmelen, vil han heller undersøke denne personens egenskaper enn personens tro.» 

Straks etter kom konduktøren og kontrollerte billettene. Da han hadde gått, sa Gordon: «La du merke til at en konduktør alltid ser på billetten, men ikke bryr seg så mye om å sjekke passasjeren? Hvis en togbillett er ekte, er den et bevis på at passasjeren har rett til å bli med på turen. Slik er det bare ved tro en får del i den nåde at en kommer i et rett forhold til Gud, uansett personlige egenskaper.» 

Dette hendte for hundre år siden, og folk hadde kanskje et enklere forhold til hva tro er. Det dreide seg uten tvil om tro på Gud og Bibelen. 

I dag er tro blitt noe lettvint, for folk ser ut til å kunne tro på alt mulig. Marilyn Monroe skal ha sagt: «Jeg tror på alt ... lite grann.» 

Ja, slik er vi. Mange i dag kan minne om den hvite dronningen i eventyret Alice i eventyrland. Hun kom med noen udødelige ord, som er verdt å tenke på når vi konfronteres med alle slags sensasjoner på avisenes førstesider. 

Alice klaget over at noen av dronningens høytsvevende historier rett og slett var for høytsvevende til å tro. Da svarte dronningen: «Nonsens! Pust dypt, så kan du tro alt. Jeg tror ofte på seks umulige ting før frokost.» 

Det lyder nesten som folk i dag, som vil tro på alt, fra astrologi til spiritisme, fra satanisme til nynazisme. 

I et slikt klima er det desto mer viktig å snakke om hva vi tror på. Da apostelen Paulus en gang ble stilt fram for kong Agrippa i en slags høring eller rettssak, møtte han en embetsperson som var preget av sin tids religionsblanding og likegyldighet overfor sannheten. 

Han kunne ikke argumentere imot da Paulus forklarte at han hadde vært en ivrig kristendomsforfølger. Men så hadde den levende Kristus vist seg for ham i et syn mens han var på vei til Damaskus. Nå fikk Paulus en ny livsoppgave: å åpne folks øyne, «så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg,» sa Jesus. Og mot dette synet kunne ikke Paulus være ulydig. 

Kristendom er en åpenbaringsreligion med et konkret feste i historien. Visse ting har hendt, det kan stedfestes og tidfestes. Historien til det jødiske folk kan følges flere tusen år tilbake og bekreftes av arkeologi og andre kilder. 

Jesus og Paulus har levd og bekreftes av andre historiske skrifter enn Bibelen. Bibelen har vist seg å være en historisk fundert bok – av en helt annen klasse enn andre religiøse skrifter. 

Derfor er det ikke ueffent å snakke om troen som en billett. Å tro på Jesus handler ikke om følelser og prestasjoner og subjektive følelser. 

Paulus sa: «Jeg taler sanne og sindige ord.» Vi inviteres til å tro på fakta og noe håndfast. 

OPM134