Geita på fjellstien
På reformasjonstiden var Ulrich Zwingli fra Sveits en av lederne.
Han var opptatt av å bygge enhet, fordi reformasjonen førte til mye oppdeling av kristenheten i Europa. En tid sto han i opposisjon til Martin Luther. Zwingli visste ikke hva han skulle gjøre.
Han fant svaret en morgen da han så utover fjellsiden der han holdt til. Han la merke til to geiter som løp langs en smal sti. De kom fra motsatt kant, den ene på vei oppover, den andre på vei nedover. Der de kom til å møtes, ville det være umulig å passere hverandre. Da de fikk øye på hverandre, stanset de opp og senket hodene, som om de gjorde seg klar til kamp. Så satte de i vei.
Men det skjedde noe underlig. Geita som var på vei oppover, la seg plutselig ned på stien. Den andre tråkket over ryggen hans og løp videre nedover. Så kunne det første dyret reise seg og fortsette klatringen opp til toppen.
Zwingli la merke til at geita kom seg høyere opp fordi han var villig til å bøye seg ned.
Ydmykhet er en holdning som bærer mange gode frukter. Jeg leste om en ung mann som nettopp var ferdig utdannet prest. Han steg opp på prekestolen, flott kledd og med stor selvtillit. Han skulle presentere sin første preken i sin nye menighet.
Men det viste seg fort at han hadde store vansker den dagen. Ordene ville liksom ikke komme frem. Til slutt kom tårene, og så forlot han prekestolen svært så ydmyket.
To kloke gamle damer satt på første benk. De var ikke opptatt av å dømme nybegynneren, men den ene av dem sa: «Hvis han hadde kommet opp slik han gikk ned, så ville han ha kommet ned slik han gikk opp.»
Ordet ydmykhet og varianter av det ordet er brukt over hundre ganger i Bibelen. Jesus utfordret oss til virkelig å gjøre oss små, stole på Gud og være ydmyke når vi gjør tjeneste i samfunnet og i menigheten.
Fristelsen er like stor som før til å stange i vei, brøyte seg frem, tråkke andre ned, overvurdere seg selv, la stoltheten få overhånd og forakte mennesker vi ikke liker.
Jesus kom aldri slik, og det var ikke derfor han kom. Han sa: «Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.»
En kongressmann fra Louisiana talte en kveld til en stor forsamling. Han avleverte talen sin på en briljant måte, og folk reiste seg og klappet. Da han og kona tok drosje tilbake til hotellet, sa han tenksomt til henne: «Du vet, kjære, at det er ikke altfor mange virkelig store menn i denne verden.»
Kona svarte kontant: «Det har du rett i, og det er én mindre enn du tror.»
Ikke alle har en så klok kone.
Nei, la oss lære av geita som la seg ydmykt ned på stien. Det var den som nådde toppen uten problemer.
OPM127
