Den merkelige frykten
«Jeg vil ikke begynne i første klasse, for da vil tennene mine begynne å falle ut, akkurat som Jon mistet tennene da han begynte på skolen!»
Ja, vi kan være redde for mange ting. Vi kan blande sammen årsak og virkning og tro at skolen får oss til å miste tenner. Og det som vi frykter for, kan komme helt ut av proporsjoner. Kanskje det egentlig ikke er så farlig likevel?
Kirkelederen Leslie Weatherhead fortalte en gang en lignelse om frykten. Fortellingen handler om en liten gutt som flyktet fra en heks som hadde omskapt seg til en katt. Mens gutten løp, så han seg redd over skulderen.
Den første gangen han så bakover, var katten like stor som en kalv. Neste gang han kikket bakover, var den vokst så den var like stor som en elefant.
Da snublet gutten og falt, og han var ikke i stand til å løpe lenger. Han reiste seg likevel opp og vendte seg mot det fryktelige som forfulgte ham.
Da stanset det. Dermed tok han et skritt mot det. Det trakk seg tilbake. Mens han fortsatte å nærme seg det, begynte frykten å minke i størrelse mens den stadig trakk seg tilbake fra ham.
Til slutt forvandlet frykten seg til en mus og smatt under døren til heksens hus, og han så den aldri mer.
Moralen er klar: Det lønner seg å vende seg mot det du frykter. Ikke flykte, men møte den rett på. Har du høydeskrekk, så prøv å nyte en utsikt fra et høyt sted. Er du redd for et menneske, så prøv å møte frem der det er en sjanse for at du møter dette mennesket. Er du redd for åpne plasser, så prøv å være på en liten åpen plass, og kanskje en større etter hvert.
Men dette er lett å si og av og til vanskelig å gjøre. Det er da det er godt å vende seg mot Jesus Kristus med frykten vi har. Han kan hjelpe oss til å reise oss opp og stå imot det vi frykter, og på den måten seire over det. Han kan til og med drive ut demoner og få ondskapen til å flykte.
En vismann har sagt: «Den kloke i stormen ber til Gud. Han ber ikke om å være trygg for fare, men å bli befridd for frykt. Det er den innvendige stormen som setter ham i fare, ikke stormen utenfor.»
Billy Graham skrev et sted: «Av og til vil Gud roe ned stormen. Av og til lar han stormen rase og roer ned barnet.»
Apostelen Peter, som hadde lært mye – også om frykten – gjennom livets skole, skrev i sitt første brev: «Frykt ikke ... og la dere ikke skremme, men hellige Kristus som Herre i deres hjerter» (1. Pet 3,14).
Det som gir oss trygghet i frykten, er altså å gjøre Kristus til Herre i hjertet.
Gud er hemmeligheten til den gode stabiliteten. For han er både i det som skjer, og i deg som opplever det som skjer. De som vil gjøre deg noe vondt, må først forandre ditt forhold til Gud før de kan nå deg med det onde.
OPM112
