Et rikt kvinnebilde
«Men dette ligner da overhodet ikke på min hustru! Du skulle male henne slik hun virkelig er!»
Picasso pustet dypt og sa: «Jeg er ikke sikker på hvordan det skulle bli.»
Uten å nøle tok rikmannen opp lommeboken sin og dro fram et bilde av hustruen og sa: «Her, se her, dette er slik hun virkelig er.»
Picasso bøyde seg over, så på bildet og svarte: «Hun er ganske liten og flat, ikke sant?»
Nei, hvem kan skape et riktig bilde av en person? Hvem klarer å lage et godt og korrekt bilde av kvinnen?
I dag vil jeg snakke om hvordan forskjellige kulturer har sett på kvinnen, hvilke bilder som er laget av henne.
I mannsdominerte folkestammer kan det hende kvinnen blir sett på som hushjelp, barneprodusent eller tilbakestående fristerinne.
I romantikken er hun eventyrprinsessen som venter på å bli reddet av den ranke ridderen.
I moderne naturalistisk tenkning er hun gledespike og sexleketøy.
I feministisk ideologi er hun den mannskritiske karrierekvinne.
Og Koranen sier: «Menn har autoritet over kvinner fordi Allah har skapt den ene mer fremragende enn den andre.»
Den kristne kirke har ofte vært preget av tidens motetenkning, og skal en tenke på kirken som en historisk institusjon, må en si at den har mye på samvittigheten.
Men kirken har gått seg vill når den ikke respekterer sin sanne autoritet. Bibelen representerer en radikal motkraft til kvinneforakten: «Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde. Til mann og kvinne skapte han dem. Og han velsignet dem,» heter det i et av Bibelens første kapitler.
Her sies det at mann og kvinne er likeverdige partnere, de er kolleger for hverandre og Guds medarbeidere. De ligner på Gud. Gud ligner på mannen og Gud ligner på kvinnen. Som personer med hver sin kjønnsidentitet er de like høyt velsignet.
Det er ytre og indre forskjeller på kvinne og mann. Vi mister ikke likheten med Gud om vi innrømmer våre sterke og svake sider. Godtar vi forskjellene uten mindreverdighetsfølelser, kan vi utfylle hverandre og berike hverandre.
Jesus Kristus behandlet kvinner forbilledlig. Han møtte aldri en kvinne med forakt. Kvinnen i Samaria, for eksempel, var i miljøet sitt utsatt for rasisme, fremmedhat, kvinnediskriminering og moralsk fordømmelse. Jesus møtte henne med en eksemplarisk ærbødighet, og hun kunngjorde for hele landsbyen: «Kom og se en mann som har sagt alt jeg har gjort» – underforstått: «og viser respekt for meg likevel.»
Ingen må tegne et lite og flatt og nedverdigende bilde av kvinnen. Ingen religion har i virkeligheten løftet kvinnen så høyt og gitt et så nyanserikt bilde av henne som kristendommen.
En klok kvinne sa: «Når menn snakker nedsettende om oss, nedsetter de halve livet, og de nedsetter sin egen lykke.»
OPM111
