Klaging og skitne speil
Ved slutten av det første året trådte gutten frem for abbeden og sa sine to ord: «Dårlig mat.»
Ved slutten av det andre året kom den unge mannen igjen inn for sin overordnede og sa: «Hard seng.»
Ved slutten av det tredje året kom han til abbeden og sa sine to siste ord: «Jeg slutter.»
Abbeden svarte: «Vel, det er på høy tid. Klaging, klaging, klaging – det er alt du har gjort siden du kom hit.»
Historien er til å le av, og jeg vil ikke påstå at den er sann. Men kanskje vi kan lære av den likevel? Er den som en kortversjon av det typiske mennesket?
Vi klager, gjør opprør, motarbeider. Jeg sier ikke at vi er bare onde, men det er egentlig et mønster av synd i livet vårt.
Bibelen sier: «Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder.»
Kanskje vi skjønner lettere hva synden er og gjør med oss, når vi aner hvor møkkete den er, og hva slags urenhet den fører med seg.
«Det er forferdelig med synden,» sa en venn til meg med tårer i øynene. Han hadde sett hvilke konsekvenser synden fikk i flere menneskers liv.
Ser vi hvor skitten den er, blir vi også mer redde for den.
En ungdomsskole fikk et spesielt problem. Flere av jentene begynte å bruke leppestift, og de sminket seg på dametoalettet.
Ikke noe stort problem.
Men verre var det at etter at de hadde tatt på seg leppestiften, presset de leppene mot speilene, slik at det ble dusinvis av små kyssemerker, som var vanskelige å vaske av.
Rektor bestemte seg for at noe måtte gjøres. Hun kalte sammen alle jentene til toalettrommet, og vaktmesteren hadde også fått beskjed om å møte opp.
Hun sa at slike merker på speilene skapte store problemer for renholdspersonalet, som måtte vaske speilene hver eneste dag.
For å vise hvor vanskelig det var, ba hun vaktmesteren vaske et av speilene. Han tok fram en børste med langt skaft, dyppet den i en toalettskål og skrubbet speilet ...
Etter den tid var det ingen kyssemerker på speilene.
Den fromme personen som har fortalt denne historien, har utlagt den slik:
«Hvis du blir fristet til å synde, skal du tenke på det urene som du kysser, og da blir du ikke tiltrukket av det.»
Jeg er ikke sikker på om det er så enkelt. For vi gjør ofte det vi vet er galt.
Bibelen uttaler krasse ord om synden: «Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.»
Så har Kristus brutt syndens makt. Vi som vil støtte oss til den Guds Sønn som er kommet til verden, fortsetter å falle i synd.
Men vi er kommet inn under det ordet som sier: «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.»
OPM102
