Kamelen og nåløyet
Jesus sa: «Atter sier jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
Hos tilhørerne måtte latteren ha kollidert med et gisp av forskrekkelse. De spurte: «Hvem kan da bli frelst?»
Paradokset har stått der i to tusen år. Kamelen har en kropp som var den laget av en komité, med pukler, poser og hengslete bein. Den butter imot overalt i synålas finstilte verden.
Og nå står vi her som rike, mette, selvtilfredse, selvdyrkende, selvsagte troende. Og tenker vi oss om, skjønner vi at nåløyet er bare en helt umulig passasje for den store kamelkuppelen som inneholder alt som begynner på selv…
Noen svekker radikalismen i bildet med å si at det antakelig var en spesiell port i Jerusalems mur, som ble kalt nåløyet.
Det var den Jesus tenkte på. Men er det nødvendig å ufarliggjøre bildet?
Jesus ville at ordene skulle skape stress. Han var ikke redd for å bruke ordet umulig.
Men han stanset ikke der. «Jesus så på dem …» står det. Her er ingen mekanikk. Gud har øyne og ører, hjerte og innlevelse.
Han ser på deg og meg og leter etter virkningen av ordet. Han undres om vi ser den digre kuppelen av selvopptatthet.
– Er det mulig for meg å ha med Gud å gjøre? Hva med Guds nåløye?
Da er tiden for de milde ordene: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»
Det er en ekte bibelsk dynamikk i dette. Guds ord setter oss til veggs og sier: Du er syndig tvers igjennom. Du er hjelpeløs når det gjelder å frelse deg selv. Det butter imot om du vil være selvhjulpen åndelig sett. Du er for rik. Kom tilbake når du er blitt fattig.
Evangeliets milde ord sier: Jesus er kommet til jorden for å frelse de hjelpeløse. Ingen mennesker er håpløse for Gud.
Han tar seg av de mest klumpete tilfellene.
Det kan bli stor sjøgang når kamelen reiser seg opp. Ferden videre er ikke spesielt elegant.
Men Gud viser sin makt ved et nåløye for dem som tror på at til og med kameler kan bli frelst.
OPM101
