Ikke vent på mursteinen
Men den vellykkede amerikaneren var slett ikke uten ansvarsfølelse. Han fulgte med for ikke å overraskes av barn som spratt ut på gaten mellom parkerte biler.
Der syntes han å se en bevegelse, så han sakket på farten da han nærmet seg flere parkerte biler.
Men da han passerte, kunne han ikke se noe barn. I stedet smalt en murstein inn i sidedøren på jaguaren!
Han trampet på bremsen og rygget tilbake til stedet der mursteinen hadde truffet bilen hans.
Han hoppet ut av bilen, grep en gutt med en fillete hverdagsjakke og bleknet billigbukse. Han presset gutten opp mot en parkert bil og ropte:
«Hvorfor gjorde du dette? Hvem er du? Hva i all verden driver du med?»
Det bygde seg opp et høytrykk innvendig, så han brølte ut: «Dette er en ny bil, og den mursteinen du kastet, kan koste deg masse penger. Hvorfor gjorde du dette?»
«Vær så snill, mister, jeg er så lei meg. Men jeg visste ikke noe annet å gjøre,» bønnfalte gutten. «Jeg kastet steinen fordi ingen ville stanse.»
Tårene dryppet fra kinnene til gutten, og han pekte på baksiden av den parkerte bilen.
«Der er broren min,» sa han. «Han kjørte utfor rennesteinen og falt ut av rullestolen, og jeg klarer ikke å løfte ham opp.»
Mens han stadig snufset, appellerte han til den velkledde sjåføren: «Kan du være snill og hjelpe meg å få ham tilbake til rullestolen sin? Han har slått seg, og han er altfor tung for meg.»
Den vellykkede unge mannen ble dypt grepet og prøvde intenst å svelge en klump i halsen. Han løftet den funksjonshemmede opp i rullestolen, tok fram lommetørklet og stelte litt på skrubbsårene, og tok seg tid til å sjekke om alt var i orden.
«Takk skal du ha,» sa gutten.
Mannen sto og så på mens den lille gutten skjøv broren nedover fortauet mot huset de bodde i.
Det ble en lang tur tilbake til Jaguaren ... en langsom vandring.
Han ordnet aldri med å få reparert den sidedøren. Han beholdt bulken som et minne om ikke å kjøre gjennom livet så fort at folk måtte kaste murstein på ham for å få ham til å vise oppmerksomhet.
Gud hvisker i vår sjel og taler i vårt hjerte. Av og til, når vi ikke har tid til å lytte, blir han nødt til å kaste en murstein ...
OPM030
